«I’m queer, but I’m not homosexual», uttalte den kaliforniske strandbomsen og britiske dj-legenden DJ Harvey til nettstedet Noisey siste helgen i juni, i forbindelse med sin spillejobb under Pride-helgen i Los Angeles. Og det slo meg da jeg leste det; for ikke fryktelig mange år siden ville en slik uttalelse føltes enten totalt absurd, meningsløs eller endog fornærmende. Selv fra en skikkelse som Harvey, med en forbindelse til skeiv klubbkultur som strekker seg tilbake til den gang han booket den døende DJ-legenden Larry Levan til i London tidlig på nittitallet, og på sett og vis initierte den globale mytologiseringen av Levans New York-klubb Paradise Garage.