Noe av det beste med å feriere i England er all den fine avislesingen. Denne sommeren sto selvfølgelig Brexit sentralt, med kommentatorer konstant på jakt etter gode analogier og uventede vinkler. Som at åpningsseremonien fra London-OL 2012 var antitesen til britenes EU-nei. Sistnevnte skal ha vært uttrykk for ekskludering og framtidsfrykt, mens fire år tidligere var OL-seremonien historien om et inkluderende og progressivt Storbritannia, trygg nok på sin historie til å ta den med videre. Seremonimester Danny Boyle («Trainspotting», «Slumdog Millionaire») hadde et spesielt blikk på populærkulturens samlende betydning, som musikalske innslag med inspirasjon langt utenfor de britiske øyene.