Årets store sommerbok hjemme hos meg har vært «Charlie Parker kom aldrig till Vingåker!» (2015) – ført i pennen av den legendariske svenske jazzpianisten og produsenten Rune Öfwerman (1932-2013), men sluttført av kollegaer og venner etter hans plutselige bortgang. Her er mye turnéliv, hysterisk vittige røverhistorier fra den svenske jazzens gullalder, og man møter svenske jazzikoner typ Roffe Ericsson, Lars Gullin, Simon Brehm, Ove Lind, Sture Nordin, Ernie Englund osv. – men også internasjonale helter som Toots Thieleman, Chet Baker, Stan Getz og Zoot Sims, som Rune Öfwerman i sin tid produserte.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
På vei mot et ukjent tema
Variasjoner
Siden denne spalten heter Baumannvariasjoner kunne det være litt artig å se litt nærmere på variasjonsformen innenfor den klassiske musikken. Dette er jo en måte å organisere forløpet på som mange komponister har tatt i bruk opp gjennom musikkhistorien. «Variasjon (av latin variatio, forandring, skifte), et grunnleggende musikalsk strukturerings- og oppbyggingsprinsipp som går ut på å forene likhet og ulikhet, gjentakelse og kontrastering, enhetlighet og forvandling», står det i Cappelens musikkleksikon.