Noe av det beste med å feriere i England er all den fine avislesingen. Denne sommeren sto selvfølgelig Brexit sentralt, med kommentatorer konstant på jakt etter gode analogier og uventede vinkler. Som at åpningsseremonien fra London-OL 2012 var antitesen til britenes EU-nei. Sistnevnte skal ha vært uttrykk for ekskludering og framtidsfrykt, mens fire år tidligere var OL-seremonien historien om et inkluderende og progressivt Storbritannia, trygg nok på sin historie til å ta den med videre. Seremonimester Danny Boyle («Trainspotting», «Slumdog Millionaire») hadde et spesielt blikk på populærkulturens samlende betydning, som musikalske innslag med inspirasjon langt utenfor de britiske øyene.
Brexit og Øyafestivalen
Kommentar