Den lange kampen mot sult

Hva om vi forholdt oss til de kronisk sultende på samme måte som til folk under en hungersnød, skriver Dag Hareide.

Dag Hareide

En kronisk katastrofe: En somalisk kvinne sitter og venter mens det underernærte barnet hennes får intravenøs næring i et sykehus i Mogadishu. Tørken i Øst-Afrika kan føre til hungersnød i år igjen. Foto: Roberto Schmidt, AFP/NTB Scanpix

Før brukte jeg ordene hungersnød og sult om hverandre. Først da jeg opplevde hungersnøden forsto jeg forskjellen. Det var i 1985 i Etiopia. Noen husker TV-bildene: Hundretusener sultende og døende på en slette. Et steingjerde: Innenfor de få som fikk noe mat. Utenfor de mange som fikk ingenting. Mødre, fedre ser barn tørke inn. Kroppene fortæres. Jeg orker fortsatt ikke å skildre det akkurat slik det var. Det som kan selges eller spises var tatt. Tusenvis av døde dyr. Noen døde mennesker. De fleste var begravet. Den siste sosiale institusjonen som forvitret i Etiopia var begravelsesforeningene. Hungersnødens bakland var overtatt av hyener og gribber.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

VitenKlima

Klimaendringer gir usunn mat

Tomme kalorier: En diett bestående av altfor mye karbohydrater er ikke sunt for oss, skriver Bjørn Vassnes. Foto: Brittany Randolph, flickr

Klimaskeptikere liker å bruke argumentet om at mer CO2 i atmosfæren vil få plantene til å vokse raskere. Og de har forsåvidt rett: Plantevekst foregår gjennom fotosyntese, der CO2, vann og solenergi produserer karbohydrater i form av sukker og stivelse. Det er dette som er grunnlaget for næringskjeden, med grønne planter i bunnen, planteetende dyr over disse, og rovdyr og åtseletere på toppen (vi mennesker befinner oss både på det øverste og det nest øverste nivået). Mer CO2 i luften betyr mer fotosyntese (dersom det er nok vann og sol), og dermed økt plantevekst.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Fokus

Det vanskelige livet

Hva vil det si å være en feministisk avis?

Mari Skurdal

Forrige uke etterlyste Cathrine Linn Kristiansen i Feministisk Initiativ en feministisk avis på Twitter: «@Klassekampen er bare #patriarkatet som preker til oss», som hun formulerte det. Bakgrunnen var et intervju med Ingeborg Moræus Hanssen, som tok mannen i forsvar i vår pågående serie «Kjønn i krig», hvor vi ser nærmere på likestillingens vilkår i kjærlighetsforhold. Serien springer ut av to nye bøker som kretser rundt skilsmissen til svensk intelligentsias stjernepar Ebba Witt-Brattström og Horace Engdahl. De to har lagt bak seg et 30 år langt ekteskap, og kanskje særlig Ebba Witt-Brattströms bok «Århundrets kjærlighetskrig» gir leseren innblikk i et forhold der hatet og forakten har slått rot. Under ligger også skammen: Hvordan kunne jeg, en markant offentlig feminist, godta å leve så lite i tråd med mine prinsipper?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn