Arbeidsinnvandrere er våre allierte

Mariette Lobo

Å kreve frys i arbeidsinnvandring er politisk feil, og enda mer i dagens situasjon. Jeg er derfor enig i kritikken mot Rødt som kommer fra Ellisiv Rognlien i Klassekampen 27. april. Jeg stemte mot uttalelsen på Rødts landsstyremøte, og ønsker en åpen debatt om dette fordi det angår flere enn oss som er i partiet. Hvor vi står når det gjelder arbeidsinnvandring er et avgjørende spørsmål for både fagbevegelsen og resten av venstresida.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Med andre ord

Den lange kampen mot sult

Hva om vi forholdt oss til de kronisk sultende på samme måte som til folk under en hungersnød, skriver Dag Hareide.

Dag Hareide

En kronisk katastrofe: En somalisk kvinne sitter og venter mens det underernærte barnet hennes får intravenøs næring i et sykehus i Mogadishu. Tørken i Øst-Afrika kan føre til hungersnød i år igjen. Foto: Roberto Schmidt, AFP/NTB Scanpix

Før brukte jeg ordene hungersnød og sult om hverandre. Først da jeg opplevde hungersnøden forsto jeg forskjellen. Det var i 1985 i Etiopia. Noen husker TV-bildene: Hundretusener sultende og døende på en slette. Et steingjerde: Innenfor de få som fikk noe mat. Utenfor de mange som fikk ingenting. Mødre, fedre ser barn tørke inn. Kroppene fortæres. Jeg orker fortsatt ikke å skildre det akkurat slik det var. Det som kan selges eller spises var tatt. Tusenvis av døde dyr. Noen døde mennesker. De fleste var begravet. Den siste sosiale institusjonen som forvitret i Etiopia var begravelsesforeningene. Hungersnødens bakland var overtatt av hyener og gribber.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

VitenKlima

Klimaendringer gir usunn mat

Tomme kalorier: En diett bestående av altfor mye karbohydrater er ikke sunt for oss, skriver Bjørn Vassnes. Foto: Brittany Randolph, flickr

Klimaskeptikere liker å bruke argumentet om at mer CO2 i atmosfæren vil få plantene til å vokse raskere. Og de har forsåvidt rett: Plantevekst foregår gjennom fotosyntese, der CO2, vann og solenergi produserer karbohydrater i form av sukker og stivelse. Det er dette som er grunnlaget for næringskjeden, med grønne planter i bunnen, planteetende dyr over disse, og rovdyr og åtseletere på toppen (vi mennesker befinner oss både på det øverste og det nest øverste nivået). Mer CO2 i luften betyr mer fotosyntese (dersom det er nok vann og sol), og dermed økt plantevekst.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn