Før brukte jeg ordene hungersnød og sult om hverandre. Først da jeg opplevde hungersnøden forsto jeg forskjellen. Det var i 1985 i Etiopia. Noen husker TV-bildene: Hundretusener sultende og døende på en slette. Et steingjerde: Innenfor de få som fikk noe mat. Utenfor de mange som fikk ingenting. Mødre, fedre ser barn tørke inn. Kroppene fortæres. Jeg orker fortsatt ikke å skildre det akkurat slik det var. Det som kan selges eller spises var tatt. Tusenvis av døde dyr. Noen døde mennesker. De fleste var begravet. Den siste sosiale institusjonen som forvitret i Etiopia var begravelsesforeningene. Hungersnødens bakland var overtatt av hyener og gribber.