Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Ulven tar også hund

Hallvard Hegna

Jan P. Pettersen presenterer seg som småviltjeger, dessutan sosialist. Han har skrive innlegg (25. april) til småviltjeger Adolf Larsen, som hadde kronikk om ulv 22. april. Larsen har ikkje noko imot ulv, for ulven sjenerer ikkje småviltjakta hans. Det gjer han ikkje for Pettersen heller. Men han meiner ulven et for mange elgar.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

DebattArbeidsinnvandring

Arbeidsinnvandrere er våre allierte

Mariette Lobo

Å kreve frys i arbeidsinnvandring er politisk feil, og enda mer i dagens situasjon. Jeg er derfor enig i kritikken mot Rødt som kommer fra Ellisiv Rognlien i Klassekampen 27. april. Jeg stemte mot uttalelsen på Rødts landsstyremøte, og ønsker en åpen debatt om dette fordi det angår flere enn oss som er i partiet. Hvor vi står når det gjelder arbeidsinnvandring er et avgjørende spørsmål for både fagbevegelsen og resten av venstresida.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Med andre ord

Den lange kampen mot sult

Hva om vi forholdt oss til de kronisk sultende på samme måte som til folk under en hungersnød, skriver Dag Hareide.

Dag Hareide

En kronisk katastrofe: En somalisk kvinne sitter og venter mens det underernærte barnet hennes får intravenøs næring i et sykehus i Mogadishu. Tørken i Øst-Afrika kan føre til hungersnød i år igjen. Foto: Roberto Schmidt, AFP/NTB Scanpix

Før brukte jeg ordene hungersnød og sult om hverandre. Først da jeg opplevde hungersnøden forsto jeg forskjellen. Det var i 1985 i Etiopia. Noen husker TV-bildene: Hundretusener sultende og døende på en slette. Et steingjerde: Innenfor de få som fikk noe mat. Utenfor de mange som fikk ingenting. Mødre, fedre ser barn tørke inn. Kroppene fortæres. Jeg orker fortsatt ikke å skildre det akkurat slik det var. Det som kan selges eller spises var tatt. Tusenvis av døde dyr. Noen døde mennesker. De fleste var begravet. Den siste sosiale institusjonen som forvitret i Etiopia var begravelsesforeningene. Hungersnødens bakland var overtatt av hyener og gribber.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn