En karrig litteratur
Innlevelse: Hele skjønnlitteraturens vesen står på spill når den anklages for «kulturell appropriering».
Da Laura Lindstedts roman «Oneiron» kom ut i høst, var jeg en av mange svært overraskede lesere. Her var det ingenting om Finlands krig, ingenting om Finlands seine urbanisering eller kinkige geopolitikk, ingen fråtsing i muntlig folkelighet, ingen alkoholstinne machofigurer, ingen dissekering av den finske kjernefamiliens problem. Absolutt ingenting av det man kunne vente seg.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn