Jeg leser ofte gamle bøker, til og med svært gamle bøker, og i en periode tok jeg for meg mange ‘avdøde’ forfatteres bøker, og idet jeg ble spurt av Nasjonalbiblioteket om å bli med på serien om ‘Fortidens folkelesning’ så dukket Johan Borgens navn opp relativt hurtig, men jeg kan ikke huske hvorfor hans navn så raskt dukket opp i mitt, fra før av, omtåkete hode, eller for å parafrasere Baudelaire: «Min hjerne er som en kommunal kirkegård.»