Bjørn Nistads Putin-biografi, «Russlands redningsmann», er omtrent like positiv i sin beskrivelse av den russiske presidenten som en overveldende del av norske journalisters omtale av samme mann er negativ. Sånn sett kan man gjerne takke forfatteren for å ha brakt en slags balanse i et regnskap som lenge har skremt meg med sin desinformerende ensidighet. Ellers har Nistad skrevet en ytterst ujevn bok om denne mannen som før han ble russisk statsoverhode, først var sovjetisk KGB-agent i 15 år (1975–1990) og deretter i sju år (1990–1997) nær medarbeider av Sankt Petersburgs liberale borgermester Anatolij Sobtsjak, med ansvar for internasjonale forbindelser, herunder næringsutvikling, under den nye kapitalismen sovjetborgerne ble kastet ut i da samfunnet deres røk over ende. Sjelden har en statsleder gått til sitt politiske virke med mer variert yrkeserfaring i bagasjen. Det legger forholdene til rette for en spennende politikerbiografi, men dessverre er Nistads bok for overflatisk og servil til å utnytte potensialet i stoffet etter fortjeneste.