Klassekampen skrev i går om den stadig eskalerende krisa for de tradisjonelle nyhetsdrevne mediene i Norge. Bare først noen ord om hva disse mediene har representert og betydd i Norge. Fra de minste lokale til de største landsdekkende har avisene ikke bare vært sentrale formidlere av nyheter, men også et sted for den offentlige og politiske debatten i Norge. Avisene har representert ulike politiske og kulturelle syn og tradisjoner og har målbåret disse inn i offentligheten. Gjennom mangfoldet av stemmer har offentligheten fått en kvalitet den ellers ikke ville hatt. Avisene var finansiert av løssalgs- eller abonnementsinntekter, kombinert med annonser. Når avisene nå har valgt å legge ut mer og mer av stoffet digitalt (og gratis), sprenges denne forretningsmodellen. Lenge trodde mediekonsulentene og medielederne at det ville være mulig å finansiere kvalitetsjournalistikk gjennom digitale annonseinntekter. Dette har vist seg svært vanskelig for norske aviser ettersom de i en internasjonal sammenheng er relativt små. Digitalt er det i stedet Facebook og Google som har tatt brorparten av annonseinntektene. Når VGs sjefredaktør og administrerende direktør Torry Pedersen i Klassekampen i går meldte at avisa har hatt en betydelig nedgang i de digitale annonseinntektene i 2015, er det et alvorlig varsko for mediebransjen. VG har lenge blitt hyllet som den mest innovative og framoverlente avisa digitalt. Når VG så opplever fall i de digitale inntektene, spøker det for hele forretningsmodellen som de fleste mediehus og konserner har lagt seg på. Det overordnete målet for mange har vært å få leserne over på digitale plattformer, i et håp om at inntektene herfra skulle kompensere for de synkende opplags- og annonseinntektene. Men kartet stemmer ikke alltid med terrenget. Du skal ha veldig mange klikkvennlige saker for at dette regnestykket skal gå opp.