Ved starten av 2016 prøver en å tenke hva året kan by på. En meningsmåling for TV 2 sier at 30 prosent er mest redd for krig, 17 prosent for terror, 17 prosent sier innvandring, nok 17 prosent er redd klima og miljø, 11 prosent svarer trangere økonomi, og fem prosent arbeidsløshet (Klassekampen 29. desember). Kanskje finnes noen som kan gripe det hele i all sin kompleksitet, i verden og i Norge. Men for undertegnede glir tankene. Den ene konfliktaksen skyver den andre til side, den ene tolkingen av situasjonen konkurrerer med den andre. Og, vil noen for eksempel si, er ikke kjønnskampen viktig nok? Ja, er det ikke autoritært å si noe om hva som er viktigst? Oppmerksomhet er et knapphetsgode.