Filmparken kan bli reddet
• Filmbransjen vil legge inn bud på Filmparken • Kulturdepartementet åpner nå for et delsalg

I et stille boligområde på Jar i Bærum ligger landets største filmstudio. Her er norske filmklassikere som «To levende og en død», «Max Manus» og «Bør Børson» blitt spilt inn siden studioet ble etablert i 1935.
I fjor fikk regjeringen fullmakt fra Stortinget til å selge Filmparken, til kraftige protester fra filmbransjens interesseorganisasjoner.
Flere eiendomsutviklere har meldt sin interesse for å kjøpe den 27 mål store tomta. Det skjer samtidig som Filmparken melder om stor pågang fra produsenter som vi leie studioene til innspilling.
– Det er helt galskap å selge nå. Økonomisk går det bedre enn på lenge. Vi har veldig høy aktivitet, på tross av dødsdommen som har hengt over oss i flere år, sier administrasjonssjef Nina Heidenreich ved Filmparken på Jar.
Sa nei til «Snømannen»
Den nye kulturministeren Linda Hofstad Helleland (H) hadde i går ikke anledning til å besvare Klassekampens henvendelser.
Men flere kilder med kjennskap til salgsprosessen forteller at Kulturdepartementet har åpnet for en delt løsning. Kompromisset innebærer at bare deler av eiendommen selges til boligformål, mens Filmparken kan fortsette med nye eiere – riktignok på et mindre areal enn i dag.
Nina Heidenreich understreker at hun forholder seg lojalt til eiernes ønske om å selge, men at hun personlig mener det er en svært dårlig idé. Et av argumentene som blir brukt for å selge, er at det er relativt få norske spillefilmprodusenter som finner veien til Jar. I stedet leies lokalene ut til reklamebyråer og tv-produsenter. Men Heidenreich mener det er et misvisende bilde.
– Nå har vi begrenset kapasitet til å ta inn flere spillefilmer og tv-serier. Tidligere i høst måtte vi til og med si nei til de amerikanske produsentene av «Snømannen», som var på jakt etter lokaler i Oslo-området, sier Nina Heidenreich.
I disse dager er det innspillingen av den dystopiske tv-serien «Valkyrien» som setter sitt preg på Filmparken. Serien har et budsjett på over 63 millioner kroner, med premiere på NRK i 2017. Studio A er for anledningen bygget om til et underjordisk hospital, men hit slipper ikke Klassekampens fotograf inn.
De siste årene har mange norske filmprodusenter flagget ut til lavkostland for å kutte utgifter. Også produsentene bak «Valkyrien» vurderte en slik løsning, men slo det raskt fra seg.
– At det kan være billigere veier ikke opp for alle andre ulemper ved å filme i utlandet. Det viktigste er at her på Jar kan vi ivareta tv-seriens kunstneriske intensjoner på aller beste måte. Dessuten kan vi gi våre medarbeidere trygghet og gode arbeidsforhold i nærheten av sine egne hjem. Vi er også opptatt av å sikre kontinuitet og utvikling for fagfolk i norsk filmbransje, sier produsent, Nina B. Andersson i produsentselskapet Tordenfilm.
Vil legge inn bud
Tordenfilm er medlem av Virke Produsentforeningen, bransjeorganisasjonen for norske filmprodusenter. Sammen med de øvrige interesseorganisasjonene i norsk filmbransje, forsøker Virke Produsentforeningen å redde Filmparken fra å bli solgt til høystbydende på det lukrative eiendomsmarkedet i Bærum. En egen stiftelse er i ferd med å bli opprettet for å legge inn bud på Filmparken og stå for videre drift. Bak denne stiftelsen står Virke Produsentforeningen, Filmforbundet, Skuespillerforbundet, Regiforbundet og Dramatikerforbundet, Kulturdepartementet har ikke stilt seg avvisende, men har i første omgang bedt stiftelsen om å legge fram en verdivurdering.
Produsent Jørgen Storm Rosenberg leder arbeidsgruppa som jobber for å bevare et levedyktig produksjonsmiljø på Jar.
– En nedleggelse vil innebære en total slakt av en viktig bit av norsk filmhistorie, og vil være en katastrofe for den norske filmbransjen.
– Uten Filmparken på Jar vil vi rett og slett ikke lenger ha noe sted for å lage filmene og tv-seriene våre, sier Rosenberg.
Den prisbelønte produsenten har stått bak en rekke norske storfilmer som har blitt helt eller delvis produsert på Jar, som «Julenatt i Blåfjell», «UNO» og «Den brysomme mannen». Han mener det ikke finnes noen fullgode alternativer til Filmparken, hvor studioene blant annet er utstyrt med total lydisolering, lysheiser og annen nødvendig infrastruktur. Filmparken har også eget snekkerverksted og mekanisk verksted, samt landets største samling av kostymer. En rekke kjente norske filmregissører stiller også opp til forsvar for kostymeavdelingen i en kampanjefilm som skal ha pressevisning mandag.
– Staten har vært fullstendig passiv som største eier av Filmparken. Hvis vi får overta vil det bli en bransjedrevet filmpark som vil føre til engasjement i bransjen og at stedet får et nytt og verdig liv, lover Rosenberg.
Av Jonas Brække (tekst) og Siv Dolmen (foto)
Byråd mot nedleggelse
Det er staten ved Kulturdepartementet som er største eier i Filmparken på Jar, med 78 prosent av aksjene. Oslo kommune eier 12 prosent, mens resten av aksjene er fordelt mellom Bærum kommune og flere andre kommuner.
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) i Oslo varsler at hun vil kjempe for å bevare Filmparken på Jar:
– Vi er i ferd med å utarbeide en ny filmmelding for Oslo, som skal legges fram på nyåret. Blant annet ønsker vi å opprette et regionalt filmfond for Oslo. Det vil være uklokt å selge før alt dette er på plass.
Jan Egil Clausen er ansatt av departementet i en 20 prosent stilling som Filmparkens daglige leder. Han bekrefter at prosessen med å selge Filmparken er kommet i gang.
– Det er ingen hemmelighet at det er litt ulike konstellasjoner blant eierne, slik at man må forsøke å finne løsninger som også ivaretar de mindre aksjonærenes interesser, sier han.
Nylig avgått kulturminister Thorhild Widvey (H) la ikke skjul på at hun ville avvikle Norsk Filmpark og selge til høystbydende på eiendomsmarkedet. Kilder sier til Klassekampen at tomta kan være verdt over 100 millioner kroner. Men det forutsetter at Bærum kommune går med på å omregulere tomta, som i dag er regulert til filmindustri.
For filmbransjens aktører er det uansett ikke aktuelt å konkurrere med store boligentreprenører som Selvaagbygg i en åpen budrunde.
– Vi kan kjøpe til markedspris, men bare med den reguleringen som er i dag. Hvis noen ønsker boliger på tomta, er vi ute av bildet. I så fall vil det innebære et kulturdrap, advarer filmprodusent Jørgen Storm Rosenberg.