Du kan bla til neste sideBla med piltastene

• Aftenpostens klimakonferanse sponses av Ikea • Hylles som «best på klima» i en stor artikkel

Ikea sponser klimaløft

MedierJulie Nordby Egeland og Torbjørn Tumyr Nilsen10. oktober 2015

AVVISER SAMMENBLANDING: Espen Egil Hansen, redaktør i Aftenposten, mener avisa ikke blander reklame og journalistikk. – Ikea sponser ikke journalistikken, de sponser konferansen, sier redaktøren. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Samtidig som Ikea sponser Aftenpostens klimakonferanse, roses møbelgiganten i avisas klimajournalistikk. – Problematisk kobling, sier Eivind Trædal i Miljøpartiet De Grønne.

Neste uke inviterer Aftenposten til en stor klimakonferanse i Oslo. For å finansiere konferansen har mediehuset fått med seg store kommersielle selskaper på laget: Ikea, Yara, Rema 1000 og Flytoget sponser alle konferansen.

Mayhem: Et fascinerende møte mellom søvnig norsk forstadsliv og en total kompromissløshet.

Bak mytene

AnmeldelseJon Øystein Flink10. oktober 2015

Starten: Alt annet enn glamorøst. Øystein Aarseth og Jørn Stubberud på Langhus stasjon, 1987. Foto: Mayhem

«Jeg så et intervju med Varg Vikernes en gang hvor han fikk et spørsmål om Mayhem, og han sa: «De gutta der, de sitter bare og drømmer om hvor svære de skal bli og drikker Coca-Cola». Da tenkte jeg at det var så jævlig tatt på kornet. Jeg kjente meg så jævlig igjen.»

Poesi: Linda Klakkens dikt gir flyktige gleder, men ber ikkje det store spennet i samlinga.

Stjernekrig på sengekanten

AnmeldelseEivind Myklebust10. oktober 2015

Trygg oppskrift: Klakken nyttar den forma ho kjenner best, som ho veit kan lokke fram fornøyelege bilde. Foto: Heidi Furre

Ifølgje NASA vil mørkret bruke (litt over) åtte minutt på å nå jorda dersom sola sloknar. For Linda Klakkens lyriske eg – og for dottera ho forsørger – er desse åtte minutta ei lita evigheit: «bare spør mauren / som bærer ei kongle på ryggen / gjennom ei blomstereng». I «Åtte minutter» arbeider Klakken i dette enorme spennet, og speglar det store i det små, eller omvendt. Eit dikt mot slutten av boka er som ein liten poetikk: «om universet / er en gigantisk ørken / og hver enkelt stjerne / et lite sandkorn // blir jorda / himmelen / da».