Jeg leter etter Suzanne Brøggers lille pendlerleilighet i København sentrum. Små klynger av svenske og norske turister velter forbi, ellers er den brosteinsbelagte gata midt i byen bemerkelsesverdig stille, og jeg beveger meg langsomt oppover fra hus til hus, på jakt etter riktig ringeklokke, Brøgger. Fremdeles slår navnet gnister, av en slags pirret forventning om overskridelse, om eksperimentell, seksuell frihet og slående skjønnhet. Det påkaller den bereiste, intellektuelle, erotiske personaen som ble skapt da hun trådte inn i dansk offentlighet for mer enn 40 år siden, som mediene begjærlig slukte og som fremdeles er festet til henne. For min generasjon er navnet Brøgger tett knyttet til mødrene våre, de leste «Creme Fraiche» og «Fri oss fra kjærligheten» og fikk en samtalepartner, de var på fornavn med Suzanne, mens det ene ekteskapet etter det andre rundt oss ble oppløst. I fjor, da hun fylte 70, kom biografien om henne, «Krukke», av Louise Zeuthen, som har fått massiv oppmerksomhet i Danmark.