Ingenting er tilfeldig. Ikke fuglekvitteret, ikke de store garasjene utenfor omtrent hver eneste enebolig. Ikke de to som jogget forbi oss i tettsittende treningsklær da vi vandret forbi veisperringene som sørget for at nabolaget ble spart for gjennomgangstrafikk. Ikke den store, frodige hagen vi kunne se på nedsida. Ikke terrassen eller de store trærne på den nyklipte plenen. Ikke den pene plattingen som ledet oss bort til inngangsdøra.