Ålmennyttig
Tida endrar sparebankane. Samstundes er dei enno nær tidlause.

For nokre år sidan fekk eg stipend frå Fritt Ord og Halldor O. Opedals fond for norsk målreising og måldyrking og drog til Boston for å skriva eit essay om Johan Sverdrup. Eg fekk ordna med husvære eit steinkast unna Boston Common, den eldste offentlege parken i USA. Rett attmed ligg Chestnut Street. I nummer 38 heldt Harvard-filosofen Willard Van Orman Quine (1908–2000) hus i rundt rekna førti år. Han tykte vel om diffuse ørkenlandskap, men var sjølv ei ikjøting av presisjon. Alle artiklane og bøkene sine – om matematisk logikk og språkfilosofi – skreiv han på ei Remington skrivemaskin frå 1927. Tastaturet fekk han endra for å gje plass til logiske teikn. Då laut andre gje plass, mellom dei spørjeteiknet. I nekrologen i The New York Times las eg at han ein gong vart spurd om han ikkje sakna det? «Well, you see, I deal in certainties», var svaret.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent