Det var ingen som visste hvem som var stemmen bak de taktfaste linjene, men de lyste av harme. Tyskerne hadde i en ren hevnaksjon satt fyr på fiskeværet Aust-Vågøy i mars 1941, og kort tid etterpå dukket diktet for første gang opp, sprakende gjennom en illegal radiokanal. Siden ble det trykket opp, distribuert og opplest i smug, og da krigen var slutt, hadde diktet fått preg av å være et hamrende kampdikt som alle kjente til, med sitt insisterende budskap om aldri å glemme tyskernes forbrytelser.