Civita-historiker Bård Larsen har i VG 29. april og Dagsavisen 8. mai argumentert kraftig mot monumentet som er reist på Oslo S til minne om motstandskjemperne i Osvald-gruppa og de ansatte i NSB som deltok i sabotasjeaksjoner. Han reagerer ikke først og fremst på monumentets utseende, men på at den kommunistledete Osvald-gruppa hedres. Larsens argument mot minnesmerket er, slik vi forstår det, at Osvald-gruppa ikke bør anses som en fullt ut legitim del av den norske motstandskampen fordi Asbjørn Sunde og andre i ledelsen for Osvald-gruppa var kommunister. Kommunismen er i Civita-historikerens optikk «en politisk og humanitær katastrofe», og «kommunistene kjempet i utgangspunktet verken for et fritt eller for et selvstendig Norge». Men det var vel akkurat det de norske kommunistene gjorde – og var gode på. Både Osvald-gruppa og NKPs egne styrker var blant de mest aktive motstandskjemperne under krigen. Osvald-gruppa utførte hundretalls aksjoner mot tyske installasjoner, krigsindustri og tropper, og er kalt Norges desidert mest aktive og effektive motstandsgruppe. Og den sto tidlig for en aktiv motstandslinje, i motsetning til andre som ønsket samarbeid med okkupantene, slik Administrasjonsrådet la opp til den ulykksalige sommeren 1940.