I Norge blir innvandrerbefolkningen beskrevet i mediene og den offentlige debatten som et problem. «Det gjør en forskjell å hele tida se seg selv bli beskrevet i problemtermer», sa Ali Esbati til Klassekampen i forrige uke. Esbati har iransk bakgrunn og har jobbet lenge i Norge, både i Klassekampen og Manifest, og sitter nå i Riksdagen for Vänsterpartiet. Esbatis opplevelse er lett å forstå. Likevel må det finnes en måte å snakke om problemer på, enten de finnes i innvandrermiljøer eller blant «etniske nordmenn». Det er jo for eksempel også mange med kristen bakgrunn som kan oppleve det utrygt når kristendom og problemer i kristne miljøer blir brettet ut i offentligheten.
Gjør historier om undertrykking i innvandrermiljøer vondt verre?