Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Sinte svarte menn

Det Martin Luther King sa.

Sinte, svarte menn har en helt egen effekt på konservative i USA. Da Fox News-anker Martha MacCallum forrige uke ledet et innslag om protestene etter politiets drap på den svarte 18-åringen Michael Brown i Ferguson, Missouri, var vinklingen at noen medlemmer av New Black Panther Party hadde blitt observert blant demonstrantene. Samme dag intervjuet den reaksjonære tv-verten Sean Hannity politisjefen i Ferguson om at politiet ikke ville identifisere mannen som skjøt og drepte Brown med seks skudd – to av dem mot hodet. Ifølge Simon Maloy i Slate Magazine rakk Hannity ikke bare å trekke fram svarte pantere, men også Louis Farrakhan fra Nation of Islam, borgerrettsforkjemperen Al Sharpton, samt truende graffiti og plyndring for å virkelig gi seerne en forståelse av hva det var politiet sto overfor. Greg Gutfeld, en annen tv-personlighet og selverklært libertarianer, forsvarte politiets framferd ved å slå fast: «Man stopper ikke anarki med et strengt blikk.»

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Kron og mynt

Ei herkulesoppgåve

Dagens klimatiltak blir ynkelege samenlikna med dei som må komme.

Rune Skarstein

FNs klimapanel (IPCC) konkluderer at dersom utsleppa av andre klimagassar ikkje blir reduserte, må dei akkumulerte globale utsleppa av CO2 bli på maksimalt 2900 milliardar tonn for at den globale temperaturstigninga («med 66 prosent sannsyn») blir på maksimalt 2oC. Det inneber at dei akkumulerte utsleppa etter 2011 må avgrensast til 865 milliardar tonn. Med noverande årlege utslepp betyr det 25 år til og deretter full stopp for utslepp frå forbrenning av kol, olje og naturgass i år 2036.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Skatt

Lurt til å like skattekutt

Folk godtar skattekutt for de rikeste bare fordi de ikke vet hvor rike de er, ifølge ny forskning:

Lars Vegstein

VIL KUTTE: Ingen i Norge har større formue enn Olav Thon, som her koser seg på ski-VM i Holmenkollen. Professor Alexander Cappelen ved Norges Handelshøyskole sier at mange i Norge ikke er klar over hvor skjevt formuene er fordelt i Norge. Foto: Kyrre Lien, NTB Scanpix

Det er en ny masteroppgave levert ved Norges Handelshøyskole (NHH) som konkluderer med at velgere godtar lave skatter for de rike fordi de ikke vet hvor skjevt rikdommen er fordelt.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn