#fff

#000

«Vår Beatles-hyllest» i Oslo, «Tropical night show» på Kiel-ferja og en konsert med Åge Aleksandersen i Halden.

Dette er noen av arrangementene som fem kulturarrangører fikk statlig kompensasjon for etter å ha måttet avlyse på grunn av pandemien.

I fjor betalte de fem selskapene ut store utbytter – samtidig som de mottok til sammen 48,7 millioner kroner i krisestøtte fra staten. Det viser en oversikt utarbeidet av Klassekampen.

Alle utbyttene ble delt ut i perioden mai til august. Regjeringens krisepakker til næringslivet og kulturlivet var rullet ut, og tre av selskapene hadde allerede fått støtte da de vedtok utbyttene basert på 2019-regnskapet.

Over Norge, Stageway Talent og 2Entertain Norge mottok midler fra kompensasjonsordningene for kulturlivet og/eller næringslivet i april.

Eventyrlie fikk støtte fra næringslivets ordning i juli og søkte om midler fra kulturlivets kompensasjonsordning i september.

Smeller til med utbytter

Festivalsommeren 2020 ble et sorgens kapittel. Palmesus i Kristiansand hadde superstjerner som Asap Rocky og David Guetta på plakaten og skulle lansere Skandinavias største utendørs nattklubb, men avlyste festen i april. I 20 dager hadde festivalen delvis permittert alle ansatte.

31. august vedtok festivalen likevel å ta ut et utbytte på 2,4 millioner kroner basert på 2019-resultatet, med visshet om at staten ville stille opp med krisehjelp.

Aksjeloven krever at selskaper bare kan «dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet».

I regnskapet for 2019 står det at festivalen måtte avlyses i 2020 på grunn av pandemien, men at Palmesus AS ville søke kompensasjon via Kulturrådet for tapte billettinntekter og merutgifter.

«Sammen med oppspart kapital vil det sikre at Palmesus har tilstrekkelig likviditet og finansiering for videre drift», heter det i en note.

Festivalsjef og styreleder Leif Fosselie skriver i en e-post til Klassekampen at utbyttet de tok ut, var «strengt nødvendig» etter et rekordår i 2019.

Utbyttefest i krisetid

Havforskningsinstituttet fikk i fjor høst 110 millioner kroner i ekstraordinær korona-bevilgning for å framskynde planen om å få bygd et nytt forskningsfartøy. Regjeringen var klar på at norsk skipsindustri trengte oppdrag. Men oppdraget gikk til et nederlandsk skipsverft, meldte VG i går.

Bransjeorganisasjonen Norske Skipsverft reagerer.

– Vi er skuffet og overrasket over at det ikke er tatt hensyn til årsaken til at denne krisestøtta ble gitt, sier administrerende direktør Asle Strønen i Norske Skipsverft.

Organisasjonen har 16 medlemsbedrifter langs kysten, og mange av verftene er inne i sine absolutt tyngste tider noensinne.

– Pandemien har forsterket en negativ trend for deler av norsk verftsindustri. Vi mener at når en offentlig aktør som Havforskningsinstituttet skal bestille nytt fartøy, så bør de få verktøy fra regjeringen til å velge norsk, sier Strønen.

Går ut av landet

I går stemte Stortinget over den åttende økonomiske krisepakka som skal hjelpe norske virksomheter i møte med koronapandemien.

Krisepakkene har fått mye kritikk den siste tida, men den viktigste delen av krisepolitikken holder likevel fram som før. Før helga var det stor usikkerhet om regjeringen hadde flertall for sitt forslag. Nå kan likevel finansminister Jan Tore Sanner puste lettet ut:

Med støtte fra Fremskrittspartiet fikk regjeringen nemlig blokkert for de fleste endringene opposisjonen ønsket seg.

Krisestøtta til næringslivet fortsetter dermed som før, med ett unntak: Regjeringen har nå fullmakt til å senke maksgrensa for hvor mye penger de aller største selskapene kan få.

Parlamentarisk leder i Frp Hans Andreas Limi mener at kompensasjonsordningen for næringslivet har fungert godt, men at det nå er på tide å senke maksgrensa for de aller største.

Strammer inn støtta

I helga har Frps nestleder Sylvi Listhaug gått hardt ut mot krisestøtta til kulturlivet, fordi kulturen får dekket deler av inntektstapet sitt, mens næringslivet for øvrig får dekket deler av sine faste, uunngåelige kostnader.

Raja forsvarte ordningene på «Politisk kvarter» på NRK Radio i går.

Ti aktører har fått 25 prosent av krisestøtta til kulturlivet, skrev Klassekampen lørdag. Blant dem er kinoeieren Egmont Holding, teaterprodusenten Scenekvelder og konsertarrangøren All Things Live.

Klassekampen har bedt kulturminister Abid Q. Raja (V) om et intervju om fordelingen av støtta, men får skriftlige svar fra statssekretær Gunhild Berge Stang.

I disse dager ferdigstiller Kulturdepartementet en ny innretning på kulturlivets kompensasjonsordning. Statssekretær Stang vil ikke svare på om det er aktuelt å sette et tak på hvor mye enkeltarrangører kan få i støtte, slik flere i bransjen har etterlyst.

Taus om støttetak 

Petter Stordalen er hardt rammet av pandemien. Han har kjempet med ryggen mot veggen i nesten et helt år – samtidig som han har fått mye hjelp fra den norske staten.

Stordalens imperium er blant de største mottakerne av koronastøtte og har fått flere hundre millioner kroner av regjeringen. Men det er ikke bare i reine kroner at Stordalen ligger i tet: Hotellkongens selskaper får også langt mer i støtte per ansatt enn resten av det kriserammede næringslivet.

Med 4371 ansatte mottar Stordalen 50.502 kroner for hver ansatt i konsernet.

Det er mye mer enn det de fleste små selskaper får per ansatt. De 99 prosentene av selskapene som mottar minst støtte, får i snitt 6941 kroner for hver arbeidsplass.

Det betyr at Stordalen får mer enn sju ganger så mye per ansatt som resten av selskapene i ordningen.

Tallene får Ap-leder Jonas Gahr Støre til å reagere.

Får sju ganger mer per ansatt

Kulturlivet blør under koronaen, og så langt er det delt ut to milliarder kroner i krisestøtte til 2100 arrangører.

Nå har Klassekampen for første gang kartlagt fordelingen av krisepengene til kultursektoren.

Oversikten viser at de ti største mottakerne har fått en halv milliard kroner – 25 prosent av den totale støtta.

Dette finner vi ved å slå sammen tildelingene fra de to store støtteordningene for kulturlivet: kompensasjonsordningen og stimuleringsordningen.

Pengene fra førstnevnte skal kompensere avlyste arrangementer. Sistnevnte ordning gir støtte til å avholde arrangementer innenfor pålagte smittevernrestriksjoner.

Klassekampens oversikt viser fram tildelingene på konsernnivå, altså med oversikt over eierne som står bak selskapene som har fått krisestøtte.

Hit går kulturpengene

Klassekampen presenterte tirsdag en omfattende kartlegging av hvilke bedrifter som har fått utdelt penger fra myndighetenes krisestøtteordning til næringslivet. Den viste at de største mottakerne av statlige penger er store konserner.

25 konserner av fått utdelt totalt 2,3 milliarder kroner fra kompensasjonsordningen. Det tilsvarer 29 prosent av all krisestøtte som så langt er delt ut.

Overfor Klassekampen sier nå statsminister Erna Solberg (H) at hun ikke fremmed for å senke maksgrensa for hvor mye et konsern kan få utdelt.

Erna Solberg sier at diskusjonen nå går i Stortinget.

– Vi er ikke uenige i at det kan være et noe lavere tak framover, sier hun.

Klar for å stramme inn

Noen av de største konsernene i Norge får store deler av krisepengene som regjeringen deler ut.

Klassekampen har kartlagt fordelingen av krisestøtta til næringslivet. Kartleggingen viser at de 25 største støttemottakerne til sammen har fått nesten 2,3 milliarder kroner, noe som utgjør 29 prosent av krisestøtta.

De store overføringene til noen av Norges største konserner har skapt reaksjoner blant flere av landets fremste økonomer.

Blant dem er Kjetil Storesletten, som er professor i makroøkonomi ved Universitetet i Oslo.

– Kontantstøtta er en stor slegge som man forsøker å treffe markedet med. Det er et veldig dyrt og lite presist virkemiddel, sier Storesletten.

– Slegga er for stor

Klassekampen har kartlagt fordelingen av krisestøtta til næringslivet.

Det er første gang krisestøtta blir kartlagt og vist fram på konsernnivå, altså med oversikt over hvilke eiere som står bak alle selskapene som har fått krisestøtte.

Kartleggingen viser at 33.200 selvstendige selskaper og konserner har søkt om krisestøtte siden ordningen ble innført.

De største krisestøttemottakerne er store konserner, som også får store penger. Aller størst er hotellkjeden Scandic, som har fått 337,4 millioner kroner av staten under pandemien.

Vår kartlegging viser at de 25 største konsernene til sammen har fått nesten 2,3 milliarder kroner. Det utgjør 29 prosent av krisestøtta.

Pengene går til konserner med svært ulike eiere. En del er eid av norske familier, som Sunde-familien og Varner-familien. Andre er eid av internasjonale oppkjøpsfond.

Her havner krise-milliardene

Koronapandemien har rammet kinobransjen hardt. For menneskene som lever av å selge kinoreklame, var fjoråret et vondt og vanskelig år.

I årsregnskapet til Capa Kinoreklame AS skrev styret at selskapet er hardt rammet av pandemien. Årsregnskapet ble godkjent på en generalforsamling 5. juni i fjor. Da var nesten hele virksomheten stengt ned.

«Dette har medført at selskapet fram til kinoene igjen åpner har mistet alle sine inntekter og har måttet permittere nesten alle ansatte», skrev styret i sin beretning.

På den samme generalforsamlingen vedtok styret å ta ut 13 millioner kroner i utbytte fra selskapet. Utbyttet er det største som er tatt ut av Capa Kinoreklame AS noen gang.

Capa Kinoreklame har mottatt 1,4 millioner kroner i koronakrisestøtte fra staten. Selskapet har også søkt om over fire millioner i støtte fra kompensasjonsordningen for kulturlivet, men søknaden ble avslått.

Tappet kriserammet selskap

Utbytteforbud var en heftig stridssak mellom regjeringen og opposisjonen på Stortinget i fjor vår, da det til slutt ble enighet om en støtteordning for bedrifter som opplevde inntektsfall som følge av koronapandemien.

Enigheten inneholdt imidlertid ingen restriksjoner på utbytte. Med regjeringspartiene og Frps stemme ble det i stedet en mild oppfordring om å bruke krisemilliardene «med ansvarlighet og kløkt», og vise moderasjon.

Som Klassekampen fortalte tirsdag tok eierne av Dyreparken i Kristiansand ut ti millioner kroner i utbytte, etter å ha mottatt 11,8 millioner i krisestøtte. Utbyttemillionene ble sluset inn i andre selskaper i porteføljen til Dyreparkens største eier, det svenske investeringsselskapet Braganza. Ifølge eieren var dette også selskaper som sleit som følge av pandemien.

SV-leder Audun Lysbakken mener regjeringen har vært naiv.

– Det er den andre saken om utbytte på kort tid, for det er bare noen dager siden det ble kjent at oljeselskapet Lundin skal betale ut utbytte til tross for de skattefordelene de fikk i oljepakka, sier han.

Raser mot korona-utbytte

Olav Nils Sunde er en av Norges rikeste menn, men han betaler omtrent ikke skatt.

Samtidig har Sunde det siste året mottatt enorme summer i støtte fra norske myndigheter.

Klassekampen har undersøkt hvor mye støtte Sundes selskaper mottar fra staten som kompensasjon under koronapandemien. Summen er astronomisk:

Sundes selskaper har til sammen fått 260 millioner kroner i statlig krisestøtte. Det gjør rederen til en av de aller største støttemottakerne i landet.

Olav Nils Sunde ble født inn i en rederfamilie i Ålesund, og har selv hatt stor suksess, først og fremst med rederiet Color Line, som han kjøpte i 1998. Sunde er kjent for å eie en rekke meget eksklusive eiendommer, blant annet Norges dyreste leilighet. Den består av nesten 1200 kvadratmeter på Tjuvholmen i Oslo, og kostet nesten en kvart milliard.

Fikk 260 mill. av staten

Koronapandemien har nådd Kardemomme by, og heller ikke den mest berømte sjørøveren i Norge klarte seg på egen hånd i 2020.

Dyreparken i Kristiansand har derfor tatt imot 11,8 millioner kroner i statsstøtte, for tapt omsetning i vårmånedene.

Men samtidig som dyreparken har fått omfattende statlig hjelp, har eierne av tatt ut ti millioner kroner i utbytte. Utbyttet er det største som noen gang er tatt ut fra selskapet.

Det framgår av årsregnskapet til Dyreparken Utvikling AS. Den største eieren er det svenske investeringsselskapet Braganza AB, som har en eierandel på 93 prosent.

Investeringsselskapet er eid av den norske forretningsmannen Per G. Braathen.

Stakk av med skatten

Det Petter Stordalen-eide Strawberry-konsernet har fått mer i krisestøtte enn noen annen under koronakrisa.

Siden mars har regjeringen betalt ut over sju milliarder kroner i subsidier til selskaper som har opplevd sviktende omsetning.

På det meste har Stordalens selskap Strawberry Group AS håvet inn 48,7 millioner kroner i måneden gjennom kompensasjonsordningen for næringslivet.

Men også i måneder hvor konsernet har tjent for mye til å få koronastøtte, har Stordalen fått sine subsidier. Det har konsernet fått ved å i stedet søke om støtte til underselskaper som går i minus.

Resultatet er at familien Stordalens hotellkonsern troner øverst på lista over dem som har fått koronastøtte. Men for bedriftseiere som ikke råder over et stort forretningsimperium, er virkeligheten en ganske annen.

Maria Huus hadde, til forskjell fra Stordalen og Hurtigruten, ingen direktelinje inn i regjeringsapparatet da støtteordningene ble til. Huus er daglig leder og medeier av Hårcompagniet på Grønland i Oslo.