Ingvild Haraldsen

#fff

Det skapte furore da Litteraturhuset tidligere i år meldte at de skulle legge ned den tradisjonsrike litteraturkvissen med Anne Gaathaug. På Klassekampens debattsider freste Ole Robert Sunde mot nedleggelsen under tittelen «Noen burde skamme seg».

Klassekampen tok det som en oppfordring. Ikke til å skamme oss, men til å være med på å la kvissen gjenoppstå som en fugl føniks.

Den observante leser har fått med seg at Gaathaugs kviss sto opp fra de døde allerede i oktober. Nå kan vi imidlertid glede alles hjerter med at Klassekampen skal være med på å sikre dens videre liv. Kvissen finner sted første tirsdag i måneden på Dattera til Hagen på Grønland i Oslo.

Gaathaug starta kvissen på Litteraturhuset i Oslo samme år som de åpnet, altså i 2007.

– Siden da har jeg kvisset for det som etter hvert har blitt en fast gjeng på mellom 80 og 100 deltakere. Når Litteraturhuset bestemte seg for å droppe kvissen, var Dattera til Hagen raskt ute med å foreslå om vi skulle prøve å få til et lignende arrangement hos dem, i samarbeid med Klassekampen. Og sånn startet det nye kviss-eventyret.

Gaathaug er allerede avisas kvissmaster og loser leserne inn i helga med sin faste fredagskviss. Hun har nå lang fartstid som fredagskvisser i spaltene.

– Klassekampens kviss har jeg vært fan av helt siden Jon Michelet hadde spalta. Da Bjørgulv Braanen tok kontakt etter at Mímir Kristjánsson la ned kviss-pennen og spurte om jeg ville ta over, svarte jeg ja med det samme! Jeg er nå på vei inn i det tiende året med fredagsspalta i Klassekampen.

Det gjelder å ha så ulik kunnskapsbase som mulig. I alle fall hvis du tenker at dere skal vinne.

Klassekampen starter live-kviss

Christopher Olssøn

#000

For Klassekampen er den første samlingen med akademiet et gledelig høsttegn.

Klassekampen-akademiet er med på å sikre nytt liv og gir et friskt pust i avisas spalter. Gjennom året skal de jobbe med praktiske skriveoppgaver og hospitere i redaksjonen, samt delta på foredrag og i faglige diskusjoner. Akademiet gjennomføres med støtte fra Klassekampens Venner og stiftelsen Fritt Ord.

Det offentlige ordskiftet har i lengre tid vært preget av kommentariatets forklaringsmodeller og analyser om «hva som skjer med de unge». Alle vil nå dem, men ingen forstår dem. De er bare opptatt av hva som trender på Tiktok, solidaritet har blitt passé og den politiske identiteten deres har fått seg en real høyredreining.

Det finnes imidlertid en effektiv kur mot dette skremmebildet: søknadsbunka til Klassekampen-akademiet. Årets søkertall var omkring 120 med veldig mange sterke kandidater. Akademi-komiteen måtte derfor ta noen tøffe valg for å stå igjen med de tolv heldige utvalgte.

Akademiets yngste deltaker, Helene Sofie Smit på 19 år, søkte seg til Klassekampen-akademiet for å komme i gang med skrivingen og for å bli tatt på alvor. Hun sitter i sentralstyret til Natur og Ungdom og jobber som avløser på en gård i Telemark. I løpet av året med akademiet vil hun finne et språk som kan formidle viktigheten av matproduksjon i samfunnet.

– Verken debatter om fiskeriforvaltning eller jordbrukspolitikk er allemannseie, og det er kjempefarlig, for det er grunnsteinen i samfunnet vårt. Man må ikke gi seg hen til Tiktok med en gang bare fordi en tror det er der man når ut. Skriving handler jo om menneskemøter. Det får man ikke med en 30 sekunders video, sier hun.

Hun trekker fram nettopp et slikt menneskemøte som noe av det beste med den første samlingen.

Ungdommen får skinne

Mye har blitt sagt og skrevet om verdien av et godt vennskap. Flosklene er mange: De skal være der for hverandre i tykt og tynt, i gode og onde dager. Eller var det ekteskapet vi plutselig begynte å omtale? Men hvem bryr seg om det, for Klassekampen har funnet sin rette – en venn for livet.

Klassekampens administrerende direktør Harald Fougners ansikt mykner når han snakker om betydningen av Klassekampens Venner. Der andre aviser blir sugd opp av det store svarte konsernhullet, er Klassekampens Venner en særegen form for eierskap. Det er leserne som utgjør kjernen, og siden 1983 har de vært en trofast følgesvenn.

– Klassekampen er nå den eneste konsernuavhengige avisa av en viss størrelse. Det vi har i stedet, er Klassekampens Venner. Foreningen gir økonomisk mulighet til å utvikle oss, men de er også et sikkerhetsnett i møtet med framtidas utfordringer. ­Klassekampens Venner er et av de viktigste trekkene ved det særegne avisprosjektet Klassekampen, sier Fougner.

Nå er Fougner midt i en prosess med å legge en ny strategi for Klassekampen. Han kan allerede lette på sløret om at digital utvikling kommer til å spille en framtredende rolle. Og nettopp der er Klassekampens Venner viktig.

– De andre konsernavisene kan bedrive teknologiutvikling på tvers av alle avisene, og de kan bruke ressurser på tvers. I Klassekampen må vi gjøre alt selv. Derfor er det desto ­viktigere å ha den ­økonomiske støtta fra venneforeningen. Vennene gir oss anledning til å ­fortsette satsingen på ­journalistisk kvalitet og drive fram en ­spennende digital utvikling.

Det er også grunnen til at avisa trenger nye venner, slår han fast.

– Det å lage en avis for framtida gjør ikke seg selv, og vi trenger alle kvinner og menn ved pumpene for å få det til.

Klassekampens Venner er et av de viktigste trekkene ved det særegne avisprosjektet Klassekampen.

Venner for livet

Den gjengse Klassekampen-leser lurer kanskje på hvorfor redaktøren har samlet et knippe av Klassekampens Venner-medlemmene i en sofa på torget.

Scenen kan minne om den ikoniske tv-serien fra 1990-tallet, med det betegnende navnet «Venner for livet». I gode og i dårlige tider er det viktig å ha venner for livet. Eller for å si det med tv-seriens hymne: I’ll Be There for You.

For hva er vel avislivet uten gode venner i ryggen? Det særegne avisprosjektet Klassekampen kan smykke seg med en særegen perle: sin helt egne venneforening. Ikke bare abonnerer vennene på avisa, men de gir også et månedlig bidrag til foreningen Klassekampens Venner.

Klassekampens Venner egne Rachel og stolt leder av venneforeningen, Marga van der Wal, vil nå utvide vennekretsen.

– Grunnen til at Klassekampens Venner er så viktig, er at når avisa vokser, og alt blir dyrere, trengs det flere venner for å holde hjulene i gang. Venneforeningen har én oppgave, og det er å støtte Klassekampen, sier hun.

Foreningen teller i dag omkring 4500 medlemmer, som alle bidrar med en liten eller en litt større skjerv – alt etter evne. Det som forener dem, er ifølge Wal at de elsker avisa, og at den er en viktig del av deres hverdag.

– Vi fikk faktisk inn over 6,8 millioner i fjor, og det er et resultat av de mange små gavene som kommer fra alle kanter. Disse pengene går til å dekke satsinger som avisa ikke har penger til å gjennomføre selv, sier Wal.

Avisas Monica og ansvarlig redaktør Mari Skurdal nikker anerkjennende. Hun er klar i sin tale: Klassekampens Venner er en del av hjertet til Klassekampen.

Når avisa vokser, og alt blir dyrere, trengs det flere venner for å holde hjulene i gang.

Gjennom flere tiår har Naomi Klein vært en drivkraft i den intellektuelle samtalen. Med bøker som «No Logo», «The Shock Doctrine», «This Changes Everything» og nå «Doppelganger». Vi har hørt med redaktør Mari Skurdal og journalist Line Madsen Simenstad hva publikum kan vente seg.

Det er Kleins nyeste bok «Doppelganger» som danner basis for foredraget. Simenstad har tidligere intervjuet Klein og skal gjøre det igjen når Klein stiller i Storsalen på Chateau Neuf 14. mai.

– Boka er et dypdykk i konspirasjonshøyres sfære. Den er basert på den stadige forvekslingen Klein selv har opplevd med sin navnesøster, Naomi Wolf. Naomi Klein følger sin dobbeltgjenger lenger og lenger ned i ytre høyres digitale kaninhull. Denne erfaringen bruker Klein til å undersøke hvordan konspirasjonshøyre vinner stadig nytt terreng gjennom å speile og forvrenge problemstillinger, sier Simenstad.

Denne speilsalen frambringes av algoritmer og oppmerksomhetsøkonomien.

Simenstad påpeker at boka også drøfter venstresidas mangelfulle svar i møte med disse problemene.

– Boka er et oppgjør med venstresidas manglende evne til å danne allianser og skape de riktige motfortellingene om vår tids store problemer. Kleins poeng er at ytre høyre tilbyr feil svar på de problemene folk har. Venstresida må gi misnøyen en retning og en strukturell analyse, sier hun.

Naomi Kleins politiske analyser har gitt henne definisjonsmakt på felter som klimakamp og kapitalismekritikk. Redaktør Skurdal legger ikke noe imellom når hun beskriver Kleins rolle i venstresidas tankegods.

– Hun er jo en av de store fortolkerne av politikk i vår tid. Med «No Logo» ble hun talerør for den internasjonale venstresidebevegelsen. Hennes kritikk av kapitalismen og de store selskapenes makt ble helt sentral i globaliseringskritikken. Det er ikke mindre aktuelt i dag. De store selskapene har blitt mektigere og mektigere og får stadig mer politisk innflytelse.

Boka er et oppgjør med venstresidas manglende evne til å danne allianser.

Dobbeltgjengereffekten

Rikke Løe Hovdal

I 2023 er det ti år siden Klassekampen startet opp satsingen Klassekampen-akademiet for unge skrivelystne.

Årets tolv deltakere ble valgt ut av en søknadsbunke med 76 søkere. De tolv er snart å se i Klassekampens spalter, og gjennom støtta fra Klassekampens Venner og Fritt Ord skal deltakerne gjennom ett år få utvalgte forelesninger, skrivetrening og en tur til Cambridge.

Klassekampens redaktør, Mari Skurdal, foreleste om hvor viktig takhøyde og fri meningsbryting er for avisas identitet og historie. Hun sier at Akademiet er en viktig del av dette.

– Vi får kontakt med yngre, politisk engasjerte skribenter. Etter ti år med akademi ser vi at flere av deltakerne har blitt spaltister hos oss eller andre steder, og noen jobber også i Klassekampen i dag. Akademiet er et samlingssted for smarte folk på venstresida som kan møtes og diskutere. Dessuten får de innblikk i hvordan en redaksjon fungerer. Likevel tror jeg vi lærer vel så mye av akademideltakerne, som de lærer av oss.

I løpet av første samling fikk akademiet også en fyldig innføring i Klassekampens arbeidsmetoder.

Journalistene Anna Krokene, Jonas Henmo og Pernille Solheim fortalte om den Skup-diplomvinnende serien om budbilbransjen, den politiske journalistikkens hemmeligheter og om hvordan utenriksseksjonen jobber med reportasjer.

I tillegg snakket kommentator Åsa Linderborg om hvordan venstresida skal forholde seg til «svenske ­tilstander», og Ap-rådgiver Jonas Bals konkluderte sitt foredrag med en oppfordring om å aldri slutte å kjempe, etter å ha snakket om arbeiderbevegelsens kamp mot fascisme.

Venstresida skal være premiss­leverandør i offentlig debatt.

Ti år i skrive­stua

Klassekampens venner er avisas ganske unike venneforening. I fjor mobiliserte foreningen 7 millioner kroner til avisa, forteller leder Marga van der Wal.

– Det er et resultat av de mange små gavene som kommer fra alle kanter. Siden vi begynte å annonsere for flere medlemmer til venneforeningen, har nærmere 100 stykker meldt seg inn, helt uten at vi har begynt å kontakte folk direkte enda. Så er det jo også flere som vil øke beløpet sitt, sier van der Wal, tydelig stolt.

Kampen mot pristrollet er også en kamp for å opprettholde det særegne avisprosjektet Klassekampen, sier ansvarlig redaktør Mari Skurdal.

– Vi er Norges niende største avis, en premissleverandør innenfor nyheter og idé- og debattstoff. Med vårt tydelige venstresidestandpunkt er dette faktisk helt unikt i verdenssammenheng. Vi vet at det er spesielt, og at det ikke er nødvendigvis sånn i all framtid. Derfor er vi også avhengig av at de som liker avisa og har hjerte for den, faktisk engasjerer seg for at den skal leve.

Engasjementet gjør noe med identiteten og selvtilliten til avisa, forteller Skurdal.

– Det gir en følelse av at du er en del av et større lag eller bevegelse – for abonnenter, men også for redaksjonen.

Klassekampen er ekstra utsatt i en tid preget av prisvekst og dyrtid.

– Vi er jo en av de få i Norge som er en selvstendig avis, uten et konsern i ryggen. På grunn av økte kostnader er vi på sparebluss. Pengene vi får fra Klassekampens Venner, gjør at vi fortsatt kan satse der det er viktig.

Vi er jo en av de få i Norge som er uten et konsern i ryggen.

Søker venner

Anniken C. Mohr

Christian Samuelsen, administrerende direktør for Klassekampen, holder ikke tilbake når han begynner å fortelle om det Klassekampen står overfor. Han forteller at Klassekampen kjemper mot et «trehoda troll» i form av tre store utfordringer:

– Norske Skog skrudde opp papirprisene noe voldsomt fra 2021. Det medfører en enorm prisstigning for en avis, og det innebærer mange millioner i økte utgifter på budsjettet. For en avis som fortsatt jobber med å lage en kvalitetsavis på papir, er dette selvsagt dramatisk.

Det stopper heller ikke der. For å frakte avisa rundt til det ganske land, må Klassekampen kjøpe Amedias distribusjonstjenester.

Amedia varslet at de kom til å øke sine priser på distribusjon og avisombæring med nesten 40 prosent fra januar 2023. I konkrete tall innebærer det intet mindre enn seks millioner kroner mer enn året før.

Den tredje økonomiske trusselen er ingen ringere enn staten selv. For Kulturdepartementet har nemlig laget en ny forskrift for pressestøtta. Dette får økonomiske konsekvenser for avisa.

– Omleggingen av pressestøtta som Medietilsynet og regjeringen har gjennomført, kommer til å få store økonomiske konsekvenser for Klassekampen i årene som kommer, forteller Samuelsen.

Han mener omleggingen bygger på en «feilslått analyse».

– De mener at vi har blitt så store og solide at man trygt kan kutte i overføringene til oss. Økonomien vår har ikke en reell vekst, men er som alt annet preget av generell prisvekst – og derfor blir også budsjettene større, advarer Samuelsen.

En venn i nøden

– Det er ikke bare et spørsmål om hvorfor Klassekampen er viktig for meg, men det er et spørsmål om hvorfor Klassekampen er viktig for det norske samfunnet. Det er kjempeviktig at vi har et ekte mediemangfold i Norge. Der vi har aviser som mener ulike ting og er tydelige på hva de mener, sier Mímir Kristjánsson, stortingspolitiker fra Rødt.

I en tid der mediemangfoldet blir stadig mindre, er det helt sentralt med egne finansieringskilder, sier Kristjánsson, som tidligere har vært nyhetssjef i Klassekampen.

– Klassekampens venner er fristilt fra hva politikerne vedtar om pressestøtta, hva Amedia gjør med distribusjonsprisene eller hva papirkostnadene blir som følger av spekulasjon. For det andre er Klassekampen mye mer enn en avis. Avisprosjektet prosjekterer hele veien i samtale med leserne sine.

Klassekampen-venn og LO-rådgiver Jonas Bals stemmer i.

– Fragmenteringen av virkeligheten bekymrer meg, og det er bra med aviser der man kan diskutere på en annen måte enn det man gjør i såkalte sosiale medier. Den nye torsdagsutgaven setter jeg særlig pris på. En må gjerne ty til tidsskrifter som Vagant og Vinduet for å få lest lengre resonnementer, men Klassekampen er i en viktig mellomposisjon. Og Bokmagasinet er et selvstendig argument for å holde avisa tenker jeg.

Bals vektlegger også avisas identitet, og at den har utvida seg til å bli hele den breie venstresidas dagsavis.

– Avisa har en klar og tydelig identitet, og selv om jeg har vært kritisk til enkelte sider ved den, inngår den i en stolt dugnadstradisjon. Alle som kjenner litt til avisas historie, vet jo at den aldri hadde blitt noe av uten all den frivillige innsatsen som har blitt lagt ned.

Bokmagasinet er et selvstendig argument for å holde avisa.

Venner i tykt og tynt

Siste nytt fra krisetiden er at matvareprisene skal ytterligere opp 1. februar. Alle har vel for lengst spist seg mette på forbrukerøkonomenes velmenende råd om å skru av varmekablene og stoppe Netflix-abonnementet. Det er krig i Europa og havresekken tømmes sakte, men sikkert. Når behovet for å oppgradere garderoben melder seg, er det derfor på sin plass å se til bruktbutikkene for å finne det som behøves.

Et supert alternativ for den miljøbevisste konsument, som også vil ivareta den stadig skrinnere lommeboka. Et yndet sted for den samvittighetsfulle forbruker der man kan finne billige kupp og nødvendig bekledning i en ellers strømfattig tid. Handelsekspert Reidar Mueller kan melde om at mange nordmenn i dag nødt til å prioritere hardt når de handler klær, og at våre handlemønstre er i ferd med å endre seg på grunn av økonomi.

 et naturlig sted å gå for mange når lappesakene ikke lenger gjør nytten.

Ifølge Fretex’ egne nettsider er ambisjonen med butikkene «at du skal bli inspirert til å handle second hand framfor nytt». Det er så absolutt en høyverdig tanke, for i 2020 ble ifølge en Sifo-rapport fortsatt 86 prosent av alle klær kjøpt nye. Produksjonen av tekstiler og sko står for 8 prosent av globale klimagassutslipp. Det er med andre ord på tide å gjøre noe med både klesindustrien og vår hang til å stadig forbruke mer.

La oss derfor ta med leseren på en inspirasjonsreise til «å handle second hand fremfor nytt». Det som møter en på Fretex Arkivets filial Universitetsgata sin konto på Instagram får det til å knake i forventningshorisontens sammenføyninger. Kuppene den ivrige bruktfantast kan kapre seg gjennom satsingene «Preloved by Fretex» og Fretex Arkivet er mange. Hva med en kåpe fra Christian Dior til 8999,-? Eller kanskje det er dags for en ny veske? Da er det bare å løpe å kjøpe denne vesken fra Balenciaga til 4500,-. Våren er jo rett rundt hjørnet, så kanskje det er like greit å kjøpe de ballerinaskoene fra Gucci til 1499,- allerede nå?

 fant Adresseavisen gjennom sin kommentarfeltjournalistikk etter at Fretex åpnet en ny butikk i Trondheim by. Blant sitatene finner man: «når brukt ble trendy ble det for dyrt å være miljøvennlig for de med mindre inntekt.» Heldigvis får den pengesterke gjengen flere butikker å boltre seg i. Helt uten at det går på samvittigheten løs.

Hvorfor skal vi bry oss om de stive prisene, og burde vi ikke berømme alle tiltak som fremmer en bærekraftig tilnærming? Jo, vel og bra det. Men eksemplene fra Fretex setter i gang en tanke om hvem dette tilbudet er til for. For om målgruppen utgjøres av en gjeng luksusfantaster svøpt i Burberry-frakker, kan man jo spekulere i hvilket segment som har mulighet til å ta på seg utfordringene fra mang en miljøorganisasjon om å 

 Det krever tid, (tydeligvis) økonomi og kunnskap. Det er bare å gire opp forbruksfokuset, og så lenge klærne er brukt er det bare å fortsette handlefesten. Den øvre middelklasse kan bevare sin gode samvittighet og samtidig fortsette å konsumere.

 Klepp uttalte til Dagsavisen tidligere i år at det er lettere for folk med god råd å kle seg i gamle plagg. Fremfor å bry seg om pris og miljø, handler det først og fremst om å være stilbevisst. Er denne dyrekjøpte, grønnvaskede kåpen egentlig en måte den øvre middelklassens 

 kan fortsette med sine vaner på og få en god samvittighet med på kjøpet? Dessverre er Dior-kåpen solgt, men det er forhåpentligvis fortsatt kake igjen.

Hva med en kåpe fra Christian Dior til 8999,- eller denne vesken fra Balenciaga til 4500,-?

Keiserens nye klær

Akademiet går inn i sitt tiende år og har siden oppstarten i 2013 hatt over hundre deltakere. I tillegg til å prioritere kandidater med minoritetsbakgrunn har man i år også lagt vekt på å finne søkere med tilknytning til fagbevegelsen.

Administrerende direktør Christian Samuelsen bidro til å etablere akademiet for snart ti år siden, og forteller med entusiasme om akademiets funksjon for avisa.

–	Akademiet er en viktig plattform for oss til å rekruttere nye og flinke stemmer fra norsk venstreside. Nå som vi er i ferd med å gå inn i akademiets tiende år, kan vi se hvordan akademiet har fostret fram nye friske stemmer og har vært en mulighet for skribenter og meningsbærere som ikke nødvendigvis blir fanget opp av ungdomspartiene og organisasjonslivet.

Samuelsen er overbevist om at også årets akademi vil være en ressurs og et positivt bidrag til Klassekampen og våre spalter.

–	Deltakerne i årets akademi har til sammen erfaringen som kreves for å fylle alle av avisas seksjoner og i tillegg tilføre nye perspektiver. Akademiet handler om å gi skriveføre stemmer fra den breie norske venstresida en plattform. Det er jo heller ikke til å komme forbi at også dette er en gylden mulighet for oss å tilføre det redaksjonelle en ny giv, sier en smilende Samuelsen.

Blant årets deltakere finner vi blant annet Atia Ijaz (28). Hun har selv bakgrunn fra fagbevegelsen, og jobber nå som sosionom i Papillon, en organisasjon som arbeider for å styrke krysskulturelle menneskers plass i samfunnet.

–	Jeg søkte meg til Klassekampen-akademiet fordi jeg har et veldig stort engasjement og vil nå ut med det jeg brenner for. Målet mitt er ikke nødvendigvis å bli journalist, men heller å bli en bedre samfunnsdebattant. Klassekampen-akademiet tilbyr nettopp det, og det vil hjelpe meg med å utfordre meg og gi meg mer praktisk skrivetrening.

Deltakerne skal skrive flere tekster i løpet av året, og de skal også få skrivefaglig påfyll og inspirasjon.