Åshild Lappegård Lahn

#fff

#000

Husker du Trine-posen? I innspurten til statsbudsjett for 2015 ble det forhandlet fram en avgift på handleposer som verken regjeringspartiene eller støttepartiene ville ta ansvar for. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) kalte den «meningsløs», mens kommentator i Dagens Næringsliv Kjetil Alstadheim kalte den en «pysepose». Han mente det ikke fantes gode miljøargumenter for avgiften. Det hele endte med at regjeringen droppet avgiften rett før den skulle tre i kraft.

Så, i januar 2017, skylte en hval i land på Sotra i Hordaland, som viste seg å ha 30 plastposer i magen. Plutselig var ikke plastproblemet noe som skjedde på den andre sida av jorda, men noe som angikk oss, og som også skyldtes oss.

Plast er en av de mest brukte industrimaterialene i verden og finnes i alt fra båter og bildekk til klær, sminke, emballasje og bind. Teknologiutvikling og lavere priser på 1940- og 50-tallet satte i gang masseproduksjonen og massekonsumet. Her i Norge vokste det fram en storstilt industriproduksjon og god tilgang på rimelige plastprodukter i takt med oljeeventyret i Nordsjøen på 1960- og 70-tallet.

Det er lett å bli motløs av plastproblemet, for plasten er jo overalt rundt oss i hverdagen. Ifølge Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet, har plasten blitt en så integrert del av livene våre fordi den har vært så billig og tilgjengelig – noe som også henger sammen med billig og tilgjengelig olje, plastens råstoff.

Det er nemlig langt billigere for produsenter å bruke nyprodusert plast enn gjenvunnet plast, og inntil nylig har få skjønt hvor omfattende problemer plastforsøplingen faktisk fører til. Det som gjør plast til et så attraktivt stoff å bruke, at det har lang holdbarhet og i liten grad brytes ned, er nettopp det som skaper problemer når det hoper seg opp i naturen, i havet, i fugl, fisk og hval.

Sotra-hvalen ble en mediesensasjon både i Norge og internasjonalt, og siden har mediene flommet over av fortellinger om smarte oppfinnelser som kanskje kan fikse plastforsøplingen en gang i framtida. Gode tips blir gitt til hvordan hver og en av oss kan redusere plastforbruket, fra å kutte ut engangskaffekoppen til å bruke handlenett og menskopp eller bli plastfri og samle opp den lille plasten du forbruker i et syltetøyglass. Her kan enhver miljøbevisst forbruker plukke opp tips og triks.

Men akkurat som i klimasaken skal det godt gjøres å løse problemet gjennom framtidig teknologi eller det hver og en av oss gjør – og i alle fall få flertallet til å kutte ut plasten om det ikke legges til rette for at det miljøvennlige valget er det enkleste og beste. Så hvem skal legge til rette for mindre plastforbruk?

«Så hvem skal legge til rette for mindre plastforbruk?»

I hvalfiskens buk

Anniken C. Mohr

Regjeringens nye veiselskap Nye Veier AS ble stiftet 4. mai i fjor. Målet er ifølge regjeringen å sikre billigere og mer effektiv utbygging av vei.

Det har Senterpartiets Marit Arnstad liten tro på.

– Det er et illusorisk grep for å gi inntrykk av effektivitet.

Arnstad viser til at alle prosjektene til Nye Veier er hentet fra Nasjonal transportplan (NTP) og dermed ville blitt bygget uansett.

– Forskjellen er at prioriteringene overlates til et selskap, i stedet for demokratisk behandling.

Denne uka gikk Nye Veier-sjef Ingrid Dahl Hovland ut i Aftenposten og lovet raskere og billigere veibygging. Det skal hun få til blant annet ved å redusere veistandarden på områder som veibredde, belysning og drenering.

Arnstad spår at det nye selskapet vil gjøre veiutbygginga dyrere og dårligere. Allerede før de har begynt å bygge, har selskapet gitt økt byråkratisering og økt pengebruk på lønnskostnader og saksbehandling, hevder hun.

– Framover får vi kanskje vei litt raskere, men tydeligvis til en dårligere standard.

Frykter dyr og dårlig vei


Statoil åpner for ytterligere omorganiseringer og kutt i stillinger til høsten. Det kom fram da Statoil onsdag presenterte sine kvartalstall, som endte 70 prosent lavere enn året før.

Til høsten skal Statoil endre driftsbemanningen på sokkelen. Målet er å effektivisere organiseringen, men Statoil-sjef Eldar Sætre utelukker ikke ytterligere nedbemanning, ifølge Dagens Næringsliv. Det bekymrer tillitsvalgte i fagforbundet Safe. De frykter for sikkerheten på sokkelen.

– Vi føler at vi er på et minimumsnivå allerede. Dette vil øke risikonivået, og det er ingen tjent med, sier hovedtillitsvalgt for Safe Statoil Bjørn Asle Teige.

I dag er kun 30 prosent av bemanningen på sokkelen Statoil-ansatte. Resten er innleide, forteller Teige.

Statoil er allerede i gang med et kuttprogram som skal redusere bemanningen med opp mot en femtedel, men hittil har de rundt 5000 ansatte som jobber på sokkelen vært skjermet for kuttene.

Offshore-arbeiderne det dreier seg om, er dem som driver plattformene og holder driften i gang, det vil blant annet si vedlikeholdspersonell, mekanikere, automatikere og elektrikere.

Sist Statoil forsøkte seg på en omorganisering offshore, gikk det utover produksjonseffektiviteten og sikkerheten, og dette har det tatt mange år å bygge opp til dagens høye nivå, forteller Teige.

Han tror en nedbemanning eller omorganisering raskt vil gi et tilbakeslag, og advarer mot å rokke ved dagens organisering.

Med krisestemning i selskapet og oljepris ned mot 40 dollar fatet, opplever Teige at alle enheter føler seg forplikta til å gjøre endringer.

Frykter for sikker- heten på sokkelen


Tom Henning Bratlie

– Det er slitsomt å hele tida måtte tenke på hva jeg skal gjøre neste halvår.

Det sier Madeleine Schultz (30), som gjerne vil ha fast jobb.

Etter endt utdannelse på Westerdals i 2011 har hun kun vært ansatt i vikariater eller midlertidige stillinger. Siden januar har hun jobbet i en 70 prosent stilling hos Krisesentersekretariatet, men vikariatet går ut i august. Hun syns det tar på å jobbe i den ene midlertidige stillingen etter den andre.

– Hovedsakelig er utfordringen at du føler at du blir målt hele tida og hele tida må prestere. Man mister dessuten pensjonsrettigheter om man jobber et sted mindre enn et år, sier hun.

Madeleine Schultz’ ønske om fast jobb stemmer godt overens med framtidsdrømmene til flertallet på hennes alder. En spørreundersøkelse Norstat har gjort for Svenssonstiftelsen viser at ni av ti unge er opptatt av å få fast jobb.

Det strider mot spådommer fra blant annet Virke og Innovasjon Norge om at unge ønsker mer fleksibilitet og løsere tilknytningsformer til arbeidslivet.

Norstat har spurt i underkant av 2000 nordmenn i alderen 18–67 hvor viktig det er med fast jobb i framtida.

I aldersgruppa 18–29 år svarer hele 89 prosent at fast jobb er viktig eller svært viktig for dem i framtida. Til sammenligning svarer bare 54 prosent i alderen 50 år og eldre det samme. For befolkningen som helhet er tallet 77 prosent.

9 av 10 unge vil ha fast jobb


Da næringsminister Monica Mæland (H) utnevnte venninne og tidligere regjeringskollega Thorhild Widvey til ny styreleder i Statkraft, var begrunnelsen at hun ønsket en styreleder med «ny profil». Men hva slags ny profil det er snakk om for selskapet, er ikke klart.

Det er likevel tegn som tyder på at det innebærer en dreining vekk fra Statkrafts internasjonale satsing.

– Det vil være et feilgrep både politisk og forretningsmessig, sier Anders Bjartnes i Norsk Klimastiftelse.

Da Statkraft i fjor signaliserte at de ville skrinlegge det prestisjefylte vindkraftprosjektet på Fosen i Trøndelag, mente daværende stortingsrepresentant Linda Hofstad Helleland (H) at styret i Statkraft måtte gå. Etter sterke protester fra Stortinget og andre valgte Statkraft å vurdere prosjektet på nytt, og snudde i saken.

I fjorårets budsjettavtale mellom regjeringen og støttepartiene gikk de tilbake på Stortingets tidligere løfte om å tilføre Statkraft ti milliarder kroner i egenkapital. Avtalen slår også fast at «det legges til grunn at fornybar kraft i Norge prioriteres» i Statkraft.

Bjartnes mener det er synd hvis regjeringen vil nedprioritere Statkrafts internasjonale satsing.

Han peker på at det er internasjonalt Statkraft har vekstpotensial, ettersom det her finnes et stort og voksende marked for fornybar energi. Samtidig vil det være et bidrag til å håndtere klimautfordringen globalt, mener han.

– Skal Parisavtalen oppfylles, må det investeres og bygges ut mye mer av fornybar energi enn det som vært gjort hittil.

Feilgrep for klima


Før sommeren utnevnte næringsminister Monica Mæland (H) venninne og tidligere statsrådskollega Thorhild Widvey (H) til ny styreleder i Statkraft. Tidligere styreleder Olav Fjell ønsket gjenvalg, men ble fortalt a næringsministeren «ønsket en styreleder med en annen profil».

– Selskapet og styret har opptrådt veldig bra, så det gjør meg nysgjerrig på hvilken ny profil de nå skal ha.

Det sier Aps Terje Aasland, nestleder i Stortingets energi- og miljøkomité.

Aasland savner en begrunnelse fra næringsministeren for styrelederbyttet.

– Det må være et ønske om en styreleder som har nærmere kontakt med regjeringen. Så lenge utskiftningen ikke er begrunnet, gir det grunn til å tenke i den retningen.

Utnevnelsen av Widvey er den siste i rekka av kontroverser i regjeringens Statkraft-politikk.

I 2014 vedtok Stortinget å tilføre Statkraft ti milliarder kroner i ny egenkapital. Dette var penger som blant annet skulle gå til selskapets internasjonale havvindsatsing og vindkraft i Norge.

I høstens budsjettforhandlinger valgte imidlertid regjeringen og støttepartiene å trekke summen tilbake. Dermed har Statkraft i stedet måttet kutte i prosjekter. Blant annet har de sett seg nødt til å droppe framtidig havvindsatsing i Storbritannia.

Endrer kraftkurs


Torsdag la Statkraft fram resultatene for andre kvartal i år. Driftsresultat et er 303 millioner kroner høyere enn i samme periode i fjor, og det underliggende driftsresultatet er på 2665 millioner kroner.

Resultatet ble likevel negativt, med et underskudd på 1899 millioner etter skatt. Årsaken er at selskapet har foretatt en nedskrivning av tre gasskraftverk og et pumpekraftverk selskapet eier i Tyskland, der de forventer en svakere utvikling.

Statkraft har i dag eierskap i fem gasskraftverk i Tyskland. Selskapet overtok to av disse i forbindelse med en større byttehandel med det tyske energiselskapet E.ON i 2007, men disse er i dag ikke operative. I tillegg eier Statkraft to nyere gasskraftverk og er deleier med 50 prosent av et tredje.

Ifølge pressetalsmann Lars Magnus Günther i Statkraft er det særlig de tre nye gasskraftverkene som er årsak til det negative kvartalsresultatet. Nedskrivningene av de tyske gasskraftverkene og pumpekraftverket var på totalt 2,23 milliarder kroner.

– Markedet i Tyskland forventes å ha fortsatt store endringer. Blant annet ser vi at kostnadsutviklingen på fornybar energi, for eksempel vind og sol, faller veldig. Mye ny, fornybar kraftproduksjon gjør våre gasskraftverk mindre konkurransedyktige.

Han understreker at det er positivt med mer fornybar energi i Tyskland, men at dette påvirker prisene på annen produksjon.

En stor del av Tysklands energi kommer også fra brunkull, som var noe av bakgrunnen til at Statkraft bygde sine gasskraftverk i landet, ifølge Lars Magnus Günther.

– Gasskraft er tenkt som en bru fra kullkraften og over til det fornybare. Det tror vi fortsatt vil skje, men ny fornybar energi, og særlig sol i Tyskland, har kommet med en mye større tyngde enn vi trodde for bare få år siden.

Taper på tysk gass


Nesten fem år etter angrepet på Arbeiderpartiet og AUF ble Jo Cox, et britisk parlamentsmedlem fra Labour, i juni i år drept av en høyreekstrem nasjonalist. I år er det også tretti år siden drapet på Olof Palme, et av flere politisk motiverte drap i Sverige som har rettet seg mot sosialdemokrater.

Hva skyldes dette voldsomme hatet mot sosialdemokrater?

– For mange ekstreme nasjonalister av ulike slag framstår sosialdemokratene som en slags hovedfiende. Det er ofte knyttet til en beretning om at de har forrådt nasjonen, sier Øyvind Strømmen.

Journalisten og forfatteren har jobbet med å kartlegge høyreekstreme og kontrajihadistiske miljøer gjennom flere år. Han mener det fins et tydelig hat som retter seg særlig mot sosialdemokratiske partier og politikere.

– I norsk sammenheng er dette fordi Ap har hatt en ledende politisk rolle i hele etterkrigstida, sier Strømmen.

Dermed blir Ap ansvarlig for mye av samfunnsutviklingen siden krigen. Særlig utviklingen knyttet til EU og innvandring blir gjenstand for konspiratoriske forestillinger, ifølge Strømmen.

Han understreker likevel at hatet mot Arbeiderpartiet kommer fra ulike politiske utkanter og advarer mot det han ser som et forenklet bilde av det høyreekstreme nettrollet.

– Jeg mener man bør komme seg litt bort fra klisjeen om han som går på trygd og bor i kjellerleiligheten til mamma. Det er det bildet mange vil lage, og det er et element av klasseforakt der. Man finner de som stemmer overens med den klisjeen, men dette hatet er mer sammensatt en det, sier Strømmen.

Hatet mot sosialdemokratiet


Astrid Hauge Rambøl

– Ustabile samfunn skaper terror. Hvis man tror det skaper stabilitet å gi innvandrersamfunnet stadig dårligere kår, så er det oppskriften på det motsatte. Hvis man bryr seg om å ha et stabilt samfunn, må man gjøre det motsatte av hva regjeringen gjør på mange områder i dag.

Det sier Martin Kolberg, leder i Kontroll og konstitusjonskomiteen på Stortinget, til Klassekampen. Forrige uke ble Frankrike igjen rammet av terror. Fredag er det fem år siden terrorangrepet i regjeringskvartalet og på Utøya. Ap-veteranen er ikke i tvil om hva som skaper grobunn for terror:

– Høyresida i Europa og USA uthuler velferdsordninger ut fra en idiotisk forståelse av at da vil folk ta seg sammen. All strupingen av trygdetjenester er også eksempler på det. Ulikhet og fattigdom er det som skaper grunnlaget for terror, sier Kolberg.

Kolberg mener det viktigste som kan gjøres for å hindre framveksten av høyreradikalisme og fremmedfiendtlighet er å sørge for at det ikke skapes en underklasse i Norge. Han mener den blåblå regjeringen fører Norge i feil retning:

– Det er med stor forskrekkelse, og det må Høyre ta ansvar for som har sluppet Frp inn i regjeringslokalene, at de presser marginaliserte miljøer. Vi utvikler oss mer og mer i takt med europeiske land. Det går i en retning av at folk i stadig større grad må klare seg mer selv. Velferdsordningene blir svakere. Det tjener ingen, heller ikke helheten i samfunnet.

– Vi hadde et sterkt håp om at vi skulle få en fundamental forståelse av å virkelig holde sammen mot alle former for terror og fremmedhat. Alle partier har ment det, men jeg er skuffet over at dette ikke har vært tydeligere.

Det sier Kolberg nå, fem år etter terrorangrepet mot AUF og Ap. Han ser med bekymring på holdningene som fortsatt spres på nettet.

Sparker mot regjeringen


Siv Dolmen

Da AUF ville rive det gamle kafébygget på Utøya, møtte de protester. Så kom ideen om å bygge et minne- og læringssenter med utgangspunkt i bygget der kulehullene fra 22. juli fortsatt er synlige i gulv og vegger. Bygget har fått navnet Hegnhuset, et sted som skal hegne om demokratiet.

Bygget skal danne utgangspunktet for et undervisningsopplegg for 9.- og 10.-klassinger fra hele landet, organisert av Det Europeiske Wergelandsenteret, Raftostiftelsen, 22. juli-senteret og Utøya AS. Målet er å lære skoleelever om demokrati og samfunnsdeltakelse, og om hendelsene 22. juli 2011.

– Hvis vi ikke lærer av historien, er den dømt til å gjenta seg. Vi ønsket at unge mennesker skal komme til Utøya og lære om det som skjedde, hvorfor det skjedde, og hvordan vi kan hindre at noe sånt skjer igjen, sier leder av AUF, Mani Hussaini.

Prosjektet består av et tredagers opplegg på Utøya for tre elever fra hver klasse, som så lærer videre til sine klasser når de kommer hjem igjen. I april ble det gjennomført et pilotprosjekt for tre skoler. Det neste skoleåret er det planlagt tre seminarer, der 20–30 skoler er ventet å delta.

Prosjektkoordinator for Det Europeiske Wergelandsenteret, Ingrid Aspelund, forteller at elevdeltakelsen er en viktig del av prosjektet. Elevene skal få lære å diskutere og reflektere rundt ulike problemstillinger, og engasjere hverandre framfor å bare høre på en lærer.

Gjennom praktiske øvelser og gruppearbeid lærer elevene om temaer som demokrati, rettssystemet, kildekritikk, ekstremisme og hatytringer, og om hva som skjedde 22. juli.

De snakker om hvorfor noen velger å utføre voldelige handlinger, og knytter 22. juli opp mot nyere angrep, som dem i Brussel og Paris, og snakker om likhetstrekkene i denne typen ekstreme handlinger.

– Vi snakker om hvorfor Anders Behring Breivik angrep akkurat Utøya og regjeringskvartalet. På Utøya blir det viktig å ta opp hans ideologiske tankegods, sier Aspelund.

Vil hindre at det skjer igjen


Camilla Skjær Brugrand

Marthe Amanda Vannebo

Mange nordmenn på ferie i Nice opplevde terrorangrepet torsdag på nært hold. Blant dem var Nora Warholm Essahdi (21).

– Alt vi vil, er å komme oss bort herfra, sier hun.

– Vi ble rystet og sjokkert da det skjedde. Den umiddelbare følelsen av å føle seg utrygg, da folk begynte å springe og ting ble kaotisk – den henger i, og kommer nok til å sitte i en stund, sier hun.

Essahli og reisefølget kom til Nice for å dra på en jazzfestival, men denne er nå avlyst. Hun forteller at det bare var tilfeldig at de, etter å ha sett fyrverkeriet, valgte å gå en annen vei tilbake. Da angrepet skjedde, satt de ved en kafé like ved der lastebilen kjørte inn i folkehavet og så folk komme løpende.

– Først trodde vi folk løp på grunn av regnet og tordenen. Da noen begynte å snakke om skyting, ble vi veldig redde. Det føles veldig tilfeldig at det gikk så bra med oss, sier hun.

Utryggheten sitter i kroppen etter å ha vært så nær de dramatiske hendelsene.

– Bevisstheten rundt terror sitter i oss etter 22. juli og angrep som har vært andre steder. Det har føltes veldig nært, men det var noe helt annet å være så nær en hendelse, sier hun.

Utryggheten sitter i


Debatten om en tredje rullebane på Oslo Lufthavn har blusset opp i forbindelse med prosessen for neste Nasjonal transportplan. Nå lanserer gruppeleder for Oslo SVs bystyregruppe, Sunniva Holmås Eidsvoll, ideen om en rushtidsavgift for de store flyplassene.

Hun peker på at det er trafikktoppene i morgen- og ettermiddagsrushet som truer kapasiteten ved Oslo Lufthavn og at dette brukes som begrunnelse for en tredje rullebane.

– Du gjør det dyrere for flyselskapene å bruke flyplassen i rushtida ved å ha ulike kostnader gjennom døgnet. Den kostnaden kan igjen løftes over på kunden gjennom dyrere billettpriser i rushtida, sier Eidsvoll.

Hun mener en slik avgift vil redusere veksten i flytrafikken og sørge for at trafikken spres utover døgnet og dermed bedrer kapasiteten, på samme måte som en rushtidsavgift for biltrafikk.

Allerede i dag varierer Avinors avgifter gjennom døgnet, opplyser Eidsvoll. En rushtidsordning vil bety en økning av disse avgiftene, enten ved å endre dagens prisstruktur eller ved å legge på en statlig avgift på toppen.

Det er i stor grad forretningsreisende som flyr i rushtida og som vil bli rammet av en eventuell rushtidsavgift. Eidsvoll tror det vil få flere bedrifter til å fly på andre tidspunkt eller finne mer miljøvennlige alternativer.

– Det kan få bedrifter til å bruke videokonferanser oftere, velge toget i stedet eller se på muligheten for å redusere reisingen.

Avinor begrunner behovet for utbygging på Oslo Lufthavn med at flyplassen er med på å finansiere de regionale flyplassene i resten av landet. Uten videre vekst på Oslo Lufthavn er det fare for nedleggelse av mindre flyplasser, hevder Avinor.

Vil øke flyprisene


Planen om en tredje rullebane ved Gardermoen har møtt motstand både fra byråkrater, politikere og miljøbevegelsen. Avinor mener på sin side at en utbygging er helt nødvendig.

– Trafikkveksten vil fortsette, derfor trenger vi en tredje rullebane, sier kommunikasjonssjef i Avinor, Gurli Høeg Ulverud.

Transportøkonomisk institutt beregner at trafikken ved Gardermoen vil være på 35 millioner passasjerer i 2030. Ifølge Ulverud er det en forsiktig prognose.

– Helt siden åpningen av Gardermoen i 1998 har trafikkveksten vært mye høyere enn prognosene, spesielt på utenlandsrutene, sier Ulverud.

Avinor eier og drifter størstedelen av flyplassene i Norge. Selskapet får ikke faste tilskudd fra staten, men finansierer flyplassene som en enhet der flyplasser med overskudd bidrar til å finansiere de med underskudd. Bare et fåtall av flyplassene går med overskudd, og Oslo Lufthavn er en av dem.

I Avinors perspektivanalyse fram mot 2050 står det: «En eventuell stagnasjon i trafikken vil true Avinors evne til å opprettholde dagens lufthavnstruktur gjennom selvfinansiering.» Det betyr at fortsatt flyvekst er nødvendig, ifølge konserndirektør for strategi og utvikling i Avinor, Jon Sjølander.

– Gardermoen er den økonomiske motoren i å finansiere hele det norske flyplassystemet. Hvis den muligheten blir borte, må man enten få inn finansiering over statsbudsjettet, eller legge ned flyplasser, sier Sjølander.

– Og dette henger sammen med en eventuell tredje rullebane ved Gardermoen?

Truer med flyplasskutt 


– Vi har rullebaner på Torp og Rygge som ligger der allerede, og vi mener vi bør utnytte dem til å avlaste Gardermoen framfor å bygge nytt. Når Heathrow greier seg med to rullebaner, burde også Gardermoen gjøre det, sier Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre.

Planen om å bygge ut Oslo Lufthavn er en del av grunnlagsdokumentet for neste Nasjonal transportplan, som nå ligger på samferdselsministerens bord. Planen skal behandles i Stortinget våren 2017.

– Kommer dette til å være avgjørende for Venstre i behandlingen av transportplanen?

– Ja, det vil det være. For oss er dette en viktig miljøsak på samme måte som oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. De som vil ha Venstre med på laget, må regne med tøffe forhandlinger, sier Kjenseth.

Han håper å få regjeringspartiene med på laget.

– Dette må være en kjærkommen mulighet for Frp, som så gjerne vil redde Rygge. Her har det mulighet til å sikre framtida til flyplassen.

Han peker på at planene for utbygging av dobbeltspor fra Oslo mot Rygge og Torp vil gjøre det mer attraktivt å bruke flyplassene til å avlaste Oslo Lufthavn.

Forslaget om en tredje rullebane har møtt kritikk fra flere hold. Klassekampen meldte i går at Frp-ordfører Tom Staahle i Ullensaker er negativ til mer flytrafikk og flystøy i hjemkommunen. Miljødirektoratet skriver i sitt høringssvar til forslaget at veksten i flytrafikk og utslipp som en slik utbygging vil medføre, kan være i strid med Norges klimamål.

Vil ikke utvide Oslo Lufthavn


Den foreslåtte utbyggingen av en tredje rullebane på Gardermoen møter lokal motstand. Ordfører i Ullensaker Tom Staahle (Frp) er skeptisk til en utvidelse av flyplassen i hjemkommunen.

– Det er mange flyplasser i verden som har høyere trafikk enn Gardermoen, men som klarer seg med to rullebaner, for eksempel Heathrow i London. På Gatwick er det bare én rullebane, med 31 millioner passasjerer i året, sier han.

Klassekampen skrev i går om planene for en tredje rullebane på Gardermoen. Utbyggingsforslaget er en del av grunnlagsdokumentet for Nasjonal transportplan (NTP) for 2018–29. For å takle en forventet trafikkvekst på ti millioner passasjerer ved flyplassen fram mot 2030 foreslår Avinor og Samferdselsdepartementets fagetater at utbygging kan starte i løpet av planperioden.

Staahle frykter at en slik utbygging vil bety mer flystøy for folk i Ullensaker.

– Forslaget er å bygge ut i øst, og det er der det bor mest folk. Samfunnsregnskapet handler ikke bare om investeringskostnader, men også om menneskene som blir berørt av støy, sier han.

Staahle understreker at flyplassen er et tilskudd til kommunen som bidrar med mange arbeidsplasser. Men han stiller seg kritisk til om det faktisk er behov for å bygge ut og etterspør en ekstern vurdering av det reelle behovet.

Ordføreren peker på at det er Avinor og Oslo Lufthavn Gardermoen som står bak vurderingene og rapportene som ligger til grunn for forslaget om en tredje rullebane.

– Man kan ikke bare bygge for å bygge. Det er ingen som har utfordret dem på det reelle behovet for en tredje rullebane. Her er det bukken som passer havresekken, sier Staahle.

Vil ikke bygge større


Forslaget til Nasjonal transportplan (NTP) for 2018–29 har satt i gang diskusjonen om en tredje rullebane på Gardermoen. I planforslaget til Avinor, Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket, som har vært ute på høring, foreslås det å sette av areal til en tredje rullebane og at utbygging kan starte i løpet av planperioden. Det er Miljødirektoratet skeptiske til.

I sitt ferske høringssvar peker direktoratet på at en tredje rullebane vil øke både flytrafikken og utslippene kraftig. Ifølge prognosene vil Gardermoen ha ti millioner flere passasjerer i 2030 enn i dag dersom dagens utvikling fortsetter.

«Det bør vurderes i hvilken grad prosjekter som gir vesentlig økte klimagassutslipp er i tråd med Norges klimamål», skriver direktoratet i sitt høringssvar.

Miljødirektoratet sår også tvil om økt bruk av biodrivstoff som klimastrategi.

I planforslaget skal klimagassutslippene fra flytrafikken ned ved hjelp av innblanding av biodrivstoff. Med 40 prosent innblandet biodrivstoff vil utslippene være 20 prosent lavere i 2030, ifølge fagetatenes beregninger. Men Miljødirektoratet påpeker at «det er usikkerhet knyttet til (…) tilgangen på bærekraftig drivstoff.», og at en utvidelse av Gardermoen dermed risikerer å øke utslippene med cirka 20 prosent.

Dagsavisen meldte i forrige uke at også Oslo kommune i sin høringsuttalelse sier nei til en tredje rullebane. Den mener man i stedet bør satse på å bygge ut jernbanen mellom de store byene.

Naturvernforbundet er også kritisk til planene om å bygge ut Gardermoen.

Sier nei til ny rullebane


Forrige helg kulminerte den årlige Pride-feiringa i Oslo med en parade med rekordmange deltakere. Mer enn 30.000 toget gjennom byen for å feire mangfoldet av seksualiteter, kjønnsidentiteter og -uttrykk, og for å markere de mange kampene vi fortsatt må kjempe før alle blir fri til å få være den de er, og elske den de vil.

Med på feiringa var ikke bare skeive miljøer, organisasjoner, partier og enkeltpersoner, men også kommersielle aktører som 7-Eleven, Nordea og DNB. Blant annet smykket DNB seg med regnbuefarger i sosiale medier, 7-Eleven tilbød likekjønnete par å gifte seg på deres flåte under paraden, mens Nordeas minibanker for anledningen ble dekorert som «gAyTM». Sjøl setter jeg alltid pris på et godt ordspill, og det er herlig å se store deler av byen i regnbuens farger under Pride. Likevel er det grunn til å være skeptisk til selskapers omfavnelse av den skeive bevegelsen.

Man kan lure på hvor dypt engasjementet stikker når det er markedsavdelinga som henter fram regnbuefargene hos bedriften, slik tilfellet var hos DNB, noe styremedlem i Oslo Pride Stein Runar Østigaard fant ut gjennom dialog med dem i sosiale medier. Østigaard utfordret DNB på hvorfor de ikke fronter regnbueflagget i andre land hvor bedriften er stor, men hvor Pride-paraden er langt mer omstridt og har vært forsøkt stoppet en rekke ganger – slik som i de baltiske stater. Svaret han fikk, var at DNB har «videreformidlet ønsket», men at dette er opp til markedsavdelinga i det enkelte land.

Det er altså muligheten for økte inntekter snarere enn samfunnsansvar som styrer valget om å markere Pride. Også Nordea har filialer i de baltiske stater og i Russland, men det var ikke mye som tydet på at deres gAyTMs hadde spredt seg dit. Jeg har heller ikke sett 7-Eleven ta til orde for skeives rettigheter i De forente arabiske emirater, hvor de opererer, og som er et av elleve land hvor homofile i dag risikerer dødsstraff.

Det er kanskje ikke overraskende at kommersielle aktører kobler seg på Pride-feiringa her hjemme hvor det har blitt relativt mainstream og regnbuen er lett å omsette i likes og cash, mens de er stille der standpunktet kan koste dem noe. Dobbeltmoralen blir likevel ekstra tydelig i lys av temaet for årets Oslo Pride: solidaritet.

Dessuten er det LHBTQI-bevegelsen som taper på kommersialiseringa, mens bedriftene øker profileringen og profitten. Pride er en feiring og en fest – men det er også en politisk markering. Når stadig flere kommersielle aktører ikler seg regnbuefarger og hekter seg på Pride-markeringen, risikerer vi at politikken drukner i profilering og gode tilbud. Har vi nådd en milepæl når skeive har fått retten til å gifte seg – sponsa av 7-Eleven?

I DNBs tilfelle minner også Pride-stuntet deres mistenkelig om miljøversting-bedrifters «grønnvasking»: Det er ingenting som å svøpe seg i et regnbueflagg for å få kundene til å glemme Panama Papers eller anklagene om sosial dumping i selskapets Vipps-prosjekt.

Det er synd hvis LHBTQI-bevegelsen lar seg bruke av selskaper som vil bedre sitt omdømme. Resultatet er at det politiske budskapet i Pride uthules. Kommersielle aktører approprierer en politisk bevegelse, uten å bedre stort annet enn sin egen bunnlinje.

Hvis ikke disse bedriftene faktisk vil bidra i kampen for skeives rettigheter i Norge og utlandet, og fronte de samme verdiene også når det er upopulært, kan vi ikke se deres omfavnelse av Pride som stort mer enn et markedsføringsstunt. Den slags «solidaritet» kan vi klare oss uten.

Regnbue til salgs


– Sagalitteraturen har hatt betydning for nær sagt alt, og da snakker jeg ikke bare om nordisk litteratur. Også Hemingway var inspirert av sagaene, sier Roy Jacobsen.

Søndag åpner han foredragsserien «Norrøn vår» sammen med Islands tidligere president Vigdís Finnbogadóttir. Det er Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo som står bak serien, som skal presentere nyoversatt sagalitteratur og Edda-dikt over seks arrangementer. Sammen med Edvard Hoem har Jacobsen vært språklig konsulent for de nye oversettelsene fra 2014.

– Oversettertradisjonen har vært ujevn, det har haltet litt på riksmåls- og bokmålsiden. Så dette er en revisjon av oversetterpraksisen, men mye er også oversatt for første gang. Da jeg begynte å lese sagaene måtte jeg lære meg gammelislandsk, fordi det var masse som ikke var oversatt, sier forfatteren.

Jacobsen vil ikke røpe alt fra foredraget ennå, men han er opptatt av at sagaen gir historisk og ikke minst litterær innsikt.

– Jeg mener de litterære kvalitetene i dette verket er underkommunisert. Det som finnes av sjangre og formater er overraskende moderne, og jeg tror ikke bredden av dette er kjent blant den jevne leser. Det er ureint og uhyre interessant, sier Jacobsen.

Jacobsen er ikke i tvil om sagaens betydning for nordisk litteratur. Selv skrev han romanen Frost inspirert av tre sider i Heiðarvíga saga.

– Da jeg leste om Gest, tenkte jeg: Denne mannen fortjener en roman. Sagaen tar opp moderne temaer som vi strir med også i dag.

Ny vår for sagaene


Vi har fått katt. Egentlig er det vel riktigere å si at det er katten som har fått oss, for det er liten tvil om hvem som er herre og hvem som er tjener.

Etter å ha forskanset seg under sofaen de første dagene for å skaffe seg overblikk over fasilitetene, kommer hun nå jevnlig fram for å spise, og kikker megetsigende fra oss til matskåla hvis den er tom. I løpet av noen uker har hun perfeksjonert evnen til å legge igjen mest mulig kattehår i sofaen, og spre kattesanda ut over størst mulig areal. Hun vet akkurat hvilke av potteplantene hun skal rasere for å sette kjærligheten fra matmor 2 på prøve. Vi har ennå ikke fått lov å klappe henne. Vi er forelska.

Lenge før vi fikk henne, skaffa vi de første kattelekene. Hun har fått koseklut, lekemus, trilleball, klorestang og leketunnel, og vi har lastet ned spill til henne på iPaden. Men aller helst leker hun med et blad fra potteplanten.

Her en kveld snakka vi om kattedameklisjeen, det at damer med katt blir oppfatta som litt gærne. Vi syns det er ganske morsomt, for vi er ikke sånn i det hele tatt. Vi er ivrige matmødre, men det er ikke sånn at katten har tatt over livet vårt. Jeg satt og leste, mens matmor 2 satt med iPaden sin, og katten lå i sofaen og sov.

«Hva gjør du, pus?» spør jeg, legger fra meg boka «Lær deg å forstå katten din», og gløtter bort på pelsdotten i sofaen. Hun snur seg over på siden og myser bort mot meg.

«Jeg har sittet og lest om hvordan jeg kan forstå kattespråk,» sier jeg. «Visste du at de forskjellige lydkomponentene i mjauet betyr forskjellige ting?» Hun gjesper sakte, strekker bena ut et øyeblikk og betrakter meg rolig. Jeg hører pusten hennes, og ser magen som hever og senker seg forsiktig. «Når katten legger trykk på mrr-lyden, betyr det at hun vil si hei, og hvis det er trykk på a-lyden, betyr det at hun vil ha noe.»

Hun setter seg litt opp, klør seg forsiktig bak øret. Jeg forteller videre om mjauets komponenter med beroligende stemme, og etter en liten stund krøller hun seg sammen igjen, ser bort på meg og glipper med øynene. «Ja, og når katten blunker forsiktig, så kan det faktisk tolkes som et lite kattekyss,» sier jeg, så ser jeg meg rundt.

«Men hvor er katten, forresten? Hun lå jo her nettopp.»

Teksten er skrevet i regi av Klassekampen- akademiet.

Åshild Lappegård Lahn

Artikler

PLAST

Regjeringens nye veiselskap får slakt av transportforsker og opposisjonen.

• Fraråder nedbemanning

9 av 10 unge vil ha fast jobb

Frykter regjeringen nedprioriterer utenlandssatsing.

Mæland utnevnte partifelle til ny styreleder i Statkraft.

Satsing på gasskraft ga negativt resultat for Statkraft.

Hatet mot sosialdemokratiet

• Kolberg ut mot regjeringen etter terroren i Nice • Han frykter et mer ustabilt samfunn

Nytt opplæringstilbud på Utøya lærer ungdom om 22. juli og demokrati.

Nordmenn reagerer med sorg og bekymring på angrepet i Nice.

Vil øke flyprisene

Avinor advarer om at Gardermoen-nei kan gå ut over flytilbudet i distriktene.

Venstre kaster seg inn i rullebanedebatten.

• Frp-ordfører sier nei til Gardermoen-utvidelse • Mener det ikke er behov

Sier nei til ny rullebane

Selskapers omfavnelse av Pride er ikke solidaritet, men reklame.

Ny vår for sagaene

Et katteliv

PLAST

Regje­ringens nye veiselskap får slakt av trans­port­forsker og oppo­si­sjonen.

• Fraråder nedbe­manning

9 av 10 unge vil ha fast jobb

Frykter regje­ringen nedprio­ri­terer utenlands­sat­sing.

Mæland utnevnte partifelle til ny styreleder i Statkraft.

Satsing på gasskraft ga negativt resultat for Statkraft.

Hatet mot sosial­de­mo­kra­tiet

• Kolberg ut mot regje­ringen etter terroren i Nice • Han frykter et mer ustabilt samfunn

Nytt opplæ­rings­tilbud på Utøya lærer ungdom om 22. juli og demokrati.

Nordmenn reagerer med sorg og bekymring på angrepet i Nice.

Vil øke flyprisene

Avinor advarer om at Gardermoen-nei kan gå ut over flytil­budet i distrik­tene.

Venstre kaster seg inn i rulle­bane­de­batten.

• Frp-ordfører sier nei til Gardermoen-utvidelse • Mener det ikke er behov

Sier nei til ny rullebane

Selskapers omfavnelse av Pride er ikke soli­da­ritet, men reklame.

Ny vår for sagaene

Et katteliv

Regjeringens nye veiselskap får slakt av transportforsker og opposisjonen.

• Fraråder nedbemanning

Frykter regjeringen nedprioriterer utenlandssatsing.

Hatet mot sosialdemokratiet

• Kolberg ut mot regjeringen etter terroren i Nice • Han frykter et mer ustabilt samfunn

Nytt opplæringstilbud på Utøya lærer ungdom om 22. juli og demokrati.

Avinor advarer om at Gardermoen-nei kan gå ut over flytilbudet i distriktene.

Venstre kaster seg inn i rullebanedebatten.

Selskapers omfavnelse av Pride er ikke solidaritet, men reklame.