Snaut tre år etter Jan Heiret tiltrådte som direktør for HL-senteret, går han på dagen. Det kom fram i en pressemelding fra senteret i går ettermiddag.
«Det har over tid utviklet seg et vanskelig forhold mellom direktøren og jødiske trossamfunn i Norge. HL-senteret er avhengig av tillit i disse institusjonene, som var med å opprette senteret som et forsknings- og formidlingssenter med et bredt mandat», het det i pressemeldingen.
– Dette er trist, etter tre intense og krevende år hvor vi har satt i gang så mye. Men jeg opplever rett og slett at jeg ikke har styrets tillit, sier Jan Heiret til Klassekampen.
Kritisk til Gaza-håndtering
Heirets avgang ble annonsert på et allmøte på HL-senteret i går. Klassekampen har vært i kontakt med flere som jobber ved senteret, som beskriver stemningen etter møtet som tung og splittet.
Det er imidlertid ikke nytt at det har skortet på tilliten mellom HL-senteret og flere jødiske organisasjoner.
I mai sendte åtte norske jødiske organisasjoner et åpent brev til senteret, hvor de hevdet at HL-senteret «bagatelliserer holocaust».
Styreleder Hans Petter Graver bekrefter at dette ligger bak «tillitskrisa» som nå har endt med Heirets avgang.
– Dette var blant annet undertegnet av lederne for Det Mosaiske Trossamfund og Det Jødiske Samfunn i Trondheim – de to organisasjonene som tok initiativ til opprettelsen av HL-senteret i forbindelse med restitusjonsoppgjøret. De oppnevner representanter til HL-senterets styre, sier Graver.
– Vi befant oss i en situasjon som senteret ikke kunne stå i: at disse to sentrale organisasjonene sier at de ikke har tillit til ledelsen. Da måtte noe skje.
– Hva har Heiret gjort galt?
– Organisasjonene har kritisert HL-senteret, ikke Heiret spesielt. Men essensen er at de mener senteret har vært for lite til stede i den vanskelige situasjonen den jødiske minoriteten har stått i. De hadde forventet mer støtte mot antisemittiske utsagn og handlinger. Det er essensen, sier Graver.
– Sender feil signal
Noe av bakgrunnen for konflikten er, etter det Klassekampen får vite, at HL-senteret tidligere i år inviterte de tydelig Israel-kritiske forskerne Omer Bartov og A. Dirk Moses til å delta i en seminarrekke for å diskutere Gaza.
I forrige uke intervjuet vi Moses om folkemord-anklagen mot Israel. Han reagerer nå kraftig på at Heiret må fratre:
– Beslutningen om å presse ham ut skaper en tillitskrise for senteret blant den norske befolkningen og i utlandet, sier Moses.
– Alle kan se den bevisste ødeleggelsen av Gaza, som den internasjonale domstolen ICJ skal vurdere hvorvidt er et folkemord. Alle kan se hva som skjer når man våger å diskutere temaet, fortsetter Moses.
Han roser Heirets sensitive og etiske tilnærming overfor den jødiske erfaringen, og han mener det har vært rett å la senteret diskutere Gaza.
– Det sender feil signal å straffe ham for den beslutningen. I framtida kommer historikere til å snakke om folkemordfornektelse og det moralske sammenbruddet hos dem som forsvarte ødeleggelsen av Gaza og massedrap på sivile.
Styrelder Hans Petter Graver har ingen kommentar til Moses’ uttalelser.
Krevde Heirets avgang
I det åpne brevet fra de jødiske organisasjonene som ble publisert i Morgenbladet i mai, får HL-senteret kritikk for å ha satt Holocaust i «direkte eller indirekte sammenheng med krigene i Midtøsten og andre historiske hendelser», med fare for å «relativisere denne historiske særstillingen».
Klassekampen har også sett et internt brev sendt til HL-senteret fra Det Mosaiske Trossamfund og Det Jødiske Samfunn i Trondheim 30. september i år. Der ber de to organisasjonene om Heirets avgang: «Selv om vi skulle ønske at det fantes andre løsninger, ser vi ingen annen mulighet enn at direktøren fratrer.»
«Beslutningen om å presse ham ut skaper en tillitskrise for senteret.»
— A. Dirk Moses, folkemordforsker
I brevet heter det også at det har utviklet seg «en dyp tillitskrise mellom oss – som representerer det store flertallet av norske jøder – og ledelsen ved senteret».
Organisasjonene kritiserer måten senteret har håndtert «den kraftige økningen i antisemittiske uttrykk og handlinger» på, og mener det «har vært direkte skadelig for den jødiske minoriteten i Norge».
Går over i forskerstilling
Hans Petter Graver forteller at senteret nå etablerer en interimledelse. Cora Alexa Døving, som er forsker ved HL-senteret, trer inn som konstituert direktør inntil de får tilsatt en ny. Heiret går over til en forskerstilling.
– Gikk Heiret frivillig?
– Ja, styret har ikke behandlet spørsmålet om hans stilling, sier Graver.
«Jeg forstår at Heirets avgang kan reise spørsmål ved uavhengigheten til HL-senteret», uttaler han i pressemeldingen.
– Noen vil kanskje si at dette skyldes at eksterne vil diktere hva HL-senteret skal mene og hvordan senteret skal fylle sitt formål, utdyper Graver til Klassekampen.
– Det vil styret helt avvise. Styret har behandlet dette på prinsipielt grunnlag, og vi vedtok en uttalelse om at senterets strategi og vedtekter ligger fast. Det er ikke aktuelt for styret å innskrenke senterets akademiske frihet eller ytringsfrihet.
– Når direktøren må gå som følge av ytre press, er det ikke dét som skjer?
– Nei. Det er mange måter å stå i en kritikk på. Det er ikke styrets oppgave å diktere hvordan. Men når styret ser at en viktig del av resultatene som en direktør må oppnå, ikke blir nådd, må styret på én eller annen måte rette på det.
Klassekampen har forsøkt å innhente kommentarer fra representanter for de mosaiske trossamfunnene, uten hell.
