– Pensjonssystemet har vært i endring siden begynnelsen av 2000-tallet, og ikke til det bedre. Vi risikerer at det blir fullstendig ødelagt om vi ikke tar kampen, og da må man kunne lese om det et sted.
Det sier Jorunn Folkvord om bakgrunnen for sin nye bok «Pensjon er politisk». De siste årene har opposisjonen mot det nye pensjonssystemet samlet seg i nettverket Pensjon for alle, der lærer, tillitsvalgt og Rødt-politiker Jorunn Folkvord er leder.
Store forskjeller
– Fullstendig ødelagt, det er sterke ord. Hva mener du med det?
– Spørsmålet er hva som er poenget med alderspensjon, og det er at alle skal ha mulighet til økonomisk trygg og verdig alderdom. Reformen har gitt oss et system der noen vil få det mye bedre, og det er de som allerede har det godt. De som kastes under bussen, er de som har de tyngste jobbene og laveste inntektene. De vil få alderspensjon fra folketrygda godt under dagens minstepensjon.
Selv om hun har vært mot reformen hele veien, og har holdt dusinvis av foredrag om pensjon, var arbeidet med boka en øyeåpner.
– Det er verre enn jeg hadde forestilt meg. Folketrygda gir ikke lenger økonomisk trygghet når det gjelder pensjon. Du er avhengig av å sikre den tryggheten på egen hånd.
Svært lav pensjon
I boka dokumenterer hun hvordan de som har jobber som gjør at de må gå av tidlig, vil ende opp med svært lave alderspensjoner fra folketrygda, rundt 250.000–260.000 kroner i året livet ut.
– Er dette tilsiktet, mener du?
– Nei, jeg tror ikke det. Det er på en måte det skumleste. All argumentasjon rundt innføring av reformen peker på at de som har gjort det, opererer med en annen virkelighetsforståelse. Dette er økonomenes reform og utformet av økonomers perspektiv. Når det skjer forutsetter de at folk sitter på all informasjon og tar fornuftige valg, som om livet er en serie av valg.
Hun understreker at man ikke kan velge bort sykdom eller belastning i arbeidslivet.
– Det betyr at man har laget en reform som legger opp til at folk skal velge seg bort fra virkeligheten. Det går ikke. Konsekvensen er økonomisk utrygghet.
Mål om langt arbeidsliv
To grunnprinsipper som kom med pensjonsreformen har endret systemet:
- Levealdersjustering, som betyr at ettersom gjennomsnittlig forventa levealder øker, synker pensjonene. Det gjør at yngre årskull må stå i jobb lenger for å få samme pensjon som man ville fått før.
- Fleksibelt og nøytralt uttak. I den nye reformen er det større valgfrihet for når man kan ta ut pensjon. Men summen av hva du vil få skal fordeles på hvor lenge det forventes at du lever etter at du har tatt ut pensjon. Dess tidligere du går av, dess flere år skal pensjonen deles på, og dess mindre blir den.
De to prinsippene er ment å stimulere til at folk står i jobb til de blir eldre, en sentral målsetting med reformen.
Mot AFP-reform
Samtidig som boka kommer ut, går det en stor debatt i fagbevegelsen om endring av AFP-ordningen. LO-ledelsen har foreslått en ny avtalefestet pensjon (AFP), som vil gjøre den til en ordning etter samme prinsipper som den nye folketrygda: Dess flere år man jobber i AFP-bedrift, dess bedre ytelse, og dess seinere uttak, dess mer penger per år.
Folkvord og de andre i Pensjon for alle jobber for å hindre omleggingen. Hun peker på at ordningen vil gi økte forskjeller.
– En opptjeningsmodell i AFP vil bidra til at de som kommer godt ut av det, kommer bedre ut av det, og at de som kommer dårlig ut av det, kommer dårlig ut av det. Det vil være nok en individuell løsning. Vi trener kollektive ordninger med mål om å gi alle trygghet.
