Klassiker

En slave av berømmelse

Arrianos’ skildring av Aleksander den store var en uhemmet idealisering av en tidlig ­imperialist – som endelig kan leses på norsk.

Øivind Andersen
IDEALISERT: Hvem som har laget den store Aleksander-mosaikken, vet vi ikke, men den skildrer slaget ved Issos i 333 f.v.t. FOTO: WIKIMEDIA COMMONSIDEALISERT: Hvem som har laget den store Aleksander-mosaikken, vet vi ikke, men den skildrer slaget ved Issos i 333 f.v.t. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Arrianos

Aleksander den store

Oversatt fra gammelgresk av Bente Lassen

Gyldendal 2026, 309 sider

En ung mann erobrer på et elleve år langt uavbrutt felttog et landområde som omfatter dagens Hellas, Tyrkia, Syria, Libanon, Palestina, Israel, Egypt, Irak, Iran, Afghanistan og Pakistan. Mannen var kong Aleksander «den store» av Makedonia, en legende i levende live og et historisk fascinasjonsobjekt. I dag dyrker vi ikke hærførere som helter, vi tenker mer på dem krigføringen går ut over. Og vi vet at vi skal svare med et rungende nei til Bertolt Brechts spørsmål fra en lesende arbeider: «Den unge Aleksander erobret India. Han alene?»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Essay

Hvem bør eie ressursene våre? Det er umulig å lese Johan Falkberget i dag uten å kjenne politisk vrede.

Kommentar

Få sjonglerer oldtida og samtida slik årets nobel­pris­vinnar Anne Carson gjer.

Nordisk råd

Noen ganger trenger vi en utenlandsk gjest til å minne oss om våre største verdier.