Psykolog Kristian Oltedal kritiserer den 3. oktober Klassekampens bruk av tall om ADHD-medisinering. Han antyder at tallbruken gir et skjevt bilde av utviklingen, som igjen bidrar til at debatten om ADHD blir preget av moralisme og mistenkeliggjøring.
Allerede abonnent? Logg inn
Men Stoltenberg, da! Skal vi le eller gråte over denne troen på prosenter? Hvem – uansett vil jeg påstå – som har en inntekt på inntil 350.000 kr i året, merker en skattelettelse på 400 kroner? Det er litt over en krone per dag … Og hvem som tjener over én million merker en skattelette på 2000 kroner? Snu det heller opp ned og gi en real lettelse til de som tjener minst, og dropp de som tjener mest – de har nok. Lytt til Roger Bjørnstad.
Anne Beate EngedahlI innlegget «Et spørsmål til venstresiden» i Klassekampen den 7. oktober kritiserer On Elpeleg venstresidens holdninger til angrepet på Israel samme dag for tre år siden. Problemet er at den versjonen av venstresiden han kritiserer, ikke finnes. Først peker Elpeleg på at de som ble hardest rammet av angrepet ikke var hardbarka sionister, men sosialistiske kibbutzer, liberale ungdommer, og israelere som jobbet for fred. «Dersom vi reduserer 7. oktober til et ‘angrep mot okkupasjonen’, gjør vi ofrene til representanter for en politikk mange av dem selv hadde brukt store deler av livet på å motarbeide», skriver han. Det er ikke konsensus på venstresida om at 7. oktober var et angrep mot okkupasjonen.
Michael LitinasEtter at Tamima Nibras Al-Juhar i fjor blei drept på jobb for kommunen i fjor, ville regjeringa late som om de tok ansvar og gjorde noe mot rasisme i Norge. Dermed fikk Antirasistisk Senter status som freds- og menneskerettighetssenter og tre ekstra millioner over statsbudsjettet. Det var en billig løsning, å sørge for at ingen omsorgsarbeidere blir sendt aleine på jobb til brukere som eksplisitt har trua dem på livet, ville vært mye dyrere. Og i år satser de på at drapet er glemt, så de trekker både statusen og bevilgninga tilbake, i tillegg til at de kutter i støtten senteret hadde fra før slik at de på noen år vil spare inn hele «investeringen» igjen. Men drapet er ikke glemt! Vi er hundretusener av nordmenn som veit at det kunne vært oss, og vi bærer drapet på Tamima, sammen med drapene på Ali, Nawaz, Imran, Arve, Benjamin, Eugene, Mahmed og Johanne i hver fiber av kroppene våre. De siste årene har jeg snakka med 20.000 ungdommer om rasisme, og de som sjøl er utsatt, som blir spytta på eller slått eller lagt i bakken og hoppa på eller forsøkt drukna i skolebassenget eller forsøkt påkjørt på skoleveien, de husker. Og altfor ofte har de ingen steder å søke hjelp, for lærerne deres bruker n-ordet i klasserommet, politiet stopper dem for å sjekke om de prostituerer seg før de er ferdige med barneskolen og helsesykepleier har aldri hørt om somatiske konsekvenser av rasismerelaterte traumer.
Guro Jabulisile Sibeko