Truls Gulowsen har delt denne artikkelen med deg.

Truls Gulowsen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattFørdefjorden

En kommentar til Nordic Mining

I helga hadde Klassekampen et intervju med styreleder i Nordic Mining, Kjell Roland, om hans syn på Førdefjord-saken. Vi i Natur og Ungdom har noen ting vi vil si.

1. Påstanden om at NU og Naturvernforbundet er irrasjonelle aktører som har forfulgt saken uten å lytte til argumenter er bak mål. Vi har hatt veldokumenterte begrunnelser for hvorfor tillatelsene til gruveprosjektet ikke har vært gyldige. Vi har vunnet med disse argumentene i Lagmannsretten og Høyesteretten og fått medhold i Efta-domstolen. Og det var staten, ikke miljøorganisasjonene, som anket til Høyesterett etter tapet i lagmannsretten.

2. Roland viser til Miljødirektoratets studie fra 2012, som sa at sjødeponi var best for miljøet. Vel, siden 2012 har Efta-domstolen og Høyesterett slått fast at vanndirektivet setter mye strengere grenser enn norsk praksis gjorde. I tillegg til det har vi hatt enormt høyt utbyggingstempo siden da, og tilstanden i norsk natur har endret seg betydelig. Det som virka greit i 2012, holder ikke vann i 2026.

3. Mineralet rutil brukes som hovedargument fra Nordic Mining og staten i Førdefjord-saken. For det første brukes mye av det som utvinnes til produkter som ikke er kritiske, som maling og tannkrem. For det andre er forsyningssikkerhet et argument for å ha gruve, ikke for å dumpe avfallet i fjorden. Vi mener det er en bevisst avsporing av debatten fra Nordic Mining og staten som ikke har noen legitime eller lovlige argumenter for å dumpe gruveavfall i fjorden.

4. Roland mener at debatten er preget av følelser. Men saken er avgjort på jus, ikke følelser. Tre rettsinstanser har vurdert den, og miljøorganisasjonene har fått medhold på alle vesentlige punkter. Det er Roland som argumenterer med følelser når han sier at han som bestefar ikke har noe problem med å leve med konsekvensene.

5. Så anklages Havforskningsinstituttet for å kun være opptatt av én ting, og det er fisken. Vel, det samme kan vi vel si for Nordic Mining og deres egeninteresse. Å anklage forskningsinstitusjoner for å gjøre jobben sin godt, er et nytt lavmål.

Den største feilen er at de prøvde å bygge gruve i Norge, ifølge Roland. Vi i NU vil gjøre det helt tydelig at den største feilen var å bygge en forretningsmodell på et åpent dagbrudd i fjellet og sjødeponi i Førdefjorden, som Norge er blant svært få land i verden som fortsatt tillater.

Det er staten sin jobb å rette opp feilen de har gjort ved å gi en tillatelse de ikke hadde grunnlag for å gi. Nå må staten og Nordic Mining slutte å omgå loven, ta ansvar og finne andre løsninger for gruveavfallet.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Språk

KI og syndfloden

Advokat Geir Kjell Andersland hadde innlegg under tittelen «Opphavsrett» den 5. oktober og nemnde ’syndfloden’ i samband med eit sitat av Marx. ‘Syndfloden’ har vore ordet i våre danske biblar (1 Mos, kapittel 7) like sidan 1500-talet. Danskane mistolka den gongen Luther sitt tyske ordval ‘Sintfluot’. For dét er eit ord som tyder ’storflaum’ og slektar på vårt norske ’silregn’; sterkt og langvarig regn. Luther gjorde rett. Så no står ordet ’storflaum’ i forteljinga om Noah, i vår nye bibelomsetjing frå 2011. Bibelomsetjing var, er og blir menneskeverk.

Slankesprøyter

Et innlegg med bindinger?

I Klassekampen 29. september argumenterer leder av Landsforeningen for overvektige, Mari-Mette Graff, for offentlig finansiering av fedmemedisiner. Saken handler i praksis om Novo Nordisks slankesprøyte Wegovy, som er den medisinen Direktoratet for medisinske produkter nå har metodevurdert og funnet kostnadseffektiv. Men siden pasientgruppen er stor og kostnaden høy, må saken behandles politisk på Stortinget. Produsenten Novo Nordisk har en åpenbar økonomisk interesse i at fellesskapet finansierer Wegovy. Selskapet har lenge jobbet aktivt med å bygge sin merkevare i det norske markedet, og kjører jevnlig annonsekampanjer i sosiale medier der de oppfordrer overvektige nordmenn til å snakke med legen om vekt. De har betalt ut over 25 millioner kroner til helsepersonell de siste tre årene, og er den legemiddelprodusenten i Norge som bruker mest penger på denne formen for påvirkning. Innleggsforfatter Graff har selv mottatt honorarer fra selskapet, og gitt den politiske konteksten synes jeg det utgjør en interessekonflikt som Klassekampens lesere burde ha blitt informert om. Videre viser Graff til funn fra Kantar-rapporten «En større samtale». Det vektstigmaet rapporten beskriver, er utvilsomt både reelt og skadelig.

Adhd

Psykosen er toppen av isfjellet

Solveig Klæbo Reitan og Lars Lien undrer seg i et debattinnlegg i Klassekampen 6. oktober om Klassekampen følger gode journalistiske prinsipper. Debattinnlegget følger i kjølvannet av flere saker i Klassekampen om ADHD, sist en sak fra en akuttpsykiatrisk avdeling ved St Olav, hvor overleger ved avdelingen står frem med det de beskriver er en klar tendens til at flere legges inn med psykose som et resultat av at de har begynt på ADHD-medisiner. Det er forsmedelig å lese hvordan forfatterne går til angrep på Klassekampen, når avisen retter søkelyset mot uforsvarlig legepraksis. At de avslutter med at slik journalistikk får pasientene til å lide, er ironisk, når journalisten nettopp skriver for å beskytte pasienter som er blitt utsatt for skadelig behandling. Klassekampen fortjener ros for å løfte problemstillinger rundt bruken av ADHD-medisiner og uforsvarlig legepraksis. Og psykose er bare toppen av isfjellet når det gjelder bruken av sentralstimulerende til stadig flere voksne og barn. I et dansk materiale på over 37.000 personer, publisert i JAMA Psychiatry i juni, ble diagnoseraten firedoblet mellom 1994 og 2016, mens den genetiske sårbarheten sank jevnt hos dem som fikk diagnosen sist.