Trøndelag var lenge skjermet fra strømpriskrisa som har herjet sør for Dovre siden 2021.
Men den tida er forbi. En snøfattig vinter og en ny kraftkabel som kobler Midt-Norge tettere på det europeiske kraftmarkedet, er blant årsakene til at strømprisen har skutt i været det siste året. Det rammer kommunene hardt.
– Uakseptabelt
– Det er uakseptabelt at høye og uforutsigbare strømpriser svekker kommunens mulighet til å levere gode tjenester, sier Kai-Helge Nilsen, organisasjonstillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Trondheim kommune.
Sammen med Marthe Line Klefstad, som er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Trondheim, har han troppet opp på Hjorten Omsorgssenter i Trondheim. De frykter at det er nettopp slike kommunale tilbud som vil merke at strøm spiser mer av kommuneøkonomien.
Regnskapet hittil i år tyder på at de kan få rett: Allerede i slutten av august i år hadde helsesenter, skoler og barnehager i Trondheim brukt mer på strøm enn i hele 2025.
Det er Utdanningsforbundet som har hentet inn tallene fra kommuner i Trøndelag, og delt disse med Klassekampen. Konservative anslag fra kommunen viser at strømutgiftene til Trondheims velferdstjenester ligger an til å øke med 35 millioner kroner fra i fjor – en vekst på 55 prosent.
Private husholdninger kan sikre seg mot høye strømpriser med norgespris. Bruker man ikke norgespris, kan man i stedet få strømstøtte. Men for kommuner gjelder ingen av disse ordningene. Dermed slår økte strømutgifter rett inn på bunnlinja.
Anslag fra en rekke kommuner i Trøndelag bekrefter at problemet er enda større i andre kommuner i landsdelen:
- I Melhus ventes det at velferdsområdet vil få økt strømutgiftene sine med så mye som 79 prosent.
- I Levanger ligger strømregningen an til å øke med 52 prosent.
- I Verdal er økningen 66 prosent.
- I Orkland er økningen 68 prosent.
Går utover velferdstilbud
Strøm er ikke den største utgiftsposten kommunene har, men den er betydelig. KS, kommunenes sentralorganisasjon, anslår at en økning i strømprisen på 10 øre tilsvarer én milliard ekstra i utgifter for norske kommuner.
«Vi har knapt ressurser til å dusje de eldre jevnlig.»
— Marthe Line Klefstad, hovedtillitsvalgt Fagforbundet
– Vi har knapt ressurser til å dusje de eldre jevnlig. Vi kan ikke akseptere at det kuttes i stillinger eller velferdstilbud for å betale strømregningen, sier Klefstad.
Hun viser til at bemanningen i helse- og omsorgstjenestene i Trondheim allerede er under snittet i sammenlignbare storbykommuner.
Helse- og omsorgsbyråd Kristin Kulseth (H) i Trondheim garanterer at økte strømutgifter ikke skal gå ut over helsetjenestene i byen.
«Vi vil ikke kutte bemanning som følge av økte strømutgifter. Innenfor helse og omsorg har vi tatt høyde for dette, og det vil ikke gå utover kvaliteten i tjenestene eller antall årsverk», skriver hun i en SMS til Klassekampen.
Krever statlig hjelp
De tillitsvalgte er likevel ikke beroliget. Nilsen viser til at det er mange kommuner som rammes, og at budsjettene er begrenset.
– Når strømregningen blir langt dyrere enn forventet, må kommunene finne dekning andre steder. Penger som egentlig skulle vært brukt på velferd, må omprioriteres til å betale strømregningen, sier Nilsen og legger til:
– Selv om kommunen klarer å holde budsjettet i balanse, tappes den for ressurser som kunne vært brukt på helse, eldreomsorg, skole, barnehage og andre tjenester innbyggerne er avhengige av.
Han mener regjeringen må gi kommunene trygghet, slik de har gjort for husholdningene.
– Offentlig sektor trenger solide og forutsigbare rammer. Regjeringen må ta grep for å skjerme kommunene mot de kraftigste strømprissvingningene, avslutter Nilsen.
