Frem til 1903 var det 20 hvalmottak i Finnmark, men næringen fikk en brå slutt da bestandene nærmest kollapset. Nå mener Måsøy-ordfører Ingrid Majala at tida er inne for å ta opp igjen fangsten på de store hvalartene.
– Vi ser hver høst og vinter at knølhval opptrer i store mengder sammen med hundrevis av spekkhoggere, sier hun og legger til:
– De forsyner seg grovt av sild, lodde og annen fisk, i sterk konkurranse med vår fiskeflåte.
Kun Japan, Island og Norge driver i dag kommersiell hvalfangst, i tillegg til urfolk. Majala er fullstendig klar over at utspillet hennes er kontroversielt, men advarer mot å låse seg fast i historien.
– Må se på muligheten
Ordføreren, som representerer bygdelista i kommunen, er selv involvert i fiskerinæringen. Sammen med sin far og brødre er hun også medeier av en moderne ringnotbåt som bærer hennes navn.
– Som en kystkommune som alltid har levd av havet, må vi se på mulighetene, sier hun og legger til:
– Nå er torskebestanden nede, mye arbeidskapasitet er ledig her og da kan hvalfangst gi den økte aktiviteten kommuner som oss behøver.
I dag er vågehval det eneste havpattedyret det drives kommersiell jakt på i Norge. Majala mener at det bør åpnes for jakt også på den langt større knølhvalen, og vurderes om man kan ta opp kommersiell fangst av arter som spekkhogger og sel.
– Havforskningsinstituttet må se på muligheten også for fangst på de store hvalene, sier Majala.
Peker på eksport
Det må også bygges et mottaksapparat på land, og egnede fartøy må utrustes med moderne harpun, ifølge Måsøy-ordføreren. Hun etterlyser at Norge engasjerer seg internasjonalt for å utvide markedet for eksport av hvalkjøtt.
– Her må det gjennomføres mer kunnskapsbasert informasjon og markedsføring for å sikre at den makabre historien til hvalfangst ikke er det som preger dagens forbrukere, sier Majala.
Hun mener Havøysund, som er kommunesenter i Måsøy, er en velegnet lokasjon for mottak og foredling av hval.
– Vi er vant med å produsere mat, sier ordføreren.
Klarer ikke å ta kvoten
I 1982 ble nesten alle verdens land enige om å slutte med hvalfangst, men elleve år seinere tok Norge opp igjen fangsten på vågehval.
Kvoten i år var på 1641 hval, men kun 418 hval ble fanget før fangstsesongens slutt.
En del av hvalkjøttet eksporteres i dag til Japan og Island. Eksport til andre land er ikke tillatt.
Island vurderer å avvikle sin hvalfangst, blant annet grunnet internasjonalt press. Nærings- og fiskeridepartementet i Norge har hittil sagt at vågehvalfangsten er bærekraftig og skal fortsette.
Fangst av store hvalene som blåhval, knølhval, finnhval, spermhval og grønlandshval er med få unntak forbudt over hele verden.
– Har ingen hensikt
Seniorforsker Martin Biuw ved Havforskningsinstituttet jobber med sjøpattedyr, og følger med på de ulike bestandene. For tida er han i Hobart, sør i Australia, der den internasjonale hvalfangstkommisjonen har sitt 70. toppmøte.
– Rent biologisk og bestandsmessig kunne vi kanskje vurdere å åpne for fangst på blant annet knølhval, forutsatt at man bruker samme forvaltningsmodell som på vågehval, sier Biuw og legger til:
– Et krav må være at fangsten gjennom denne modellen viser seg å tåle regulert fangst. Dette arbeidet vil ta tid. En annen utfordringen er markedet.
Selv om seniorforskeren mener det kan være biologisk forsvarlig å åpne for fangst av flere arter, mener han et slikt forslag gir liten mening økonomisk.
«Vi vet ikke om verden i det hele tatt ønsker hvalkjøtt.»
— Martin Biuw, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet
– Ingen ser hensikten med å fange de store hvalene så lenge det ikke er mulig med eksport av kjøtt. Vi vet heller ikke om verden i det hele tatt ønsker hvalkjøtt, sier han.
Flertallet er imot
På møtet til Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) er Norge en enslig svane, sammen med de to andre hvalfangstnasjonene Japan og Island.
Kommisjonen ble etablert i 1946 med formål å sikre verdens hvalbestander. Fra rundt 1980 har IWC vært en sterk pådriver for å frede alle hvaler samt forby fangst. 66 land er medlemmer i kommisjonen.
– Å ta opp fangst på de store hvalene er i dag lite realistisk. Vi forskere kan si noe om bestandene og eventuell bærekraft. Men avgjørelse om fangst er opp til myndighetene, fortsetter Biuw.
Han forteller at bestanden av blant annet blåhval og knølhval øker sakte. Det er ingen tegn til noen voldsom vekst.
– At flere titalls store knølhval følger silda inn i fjordene i Nord-Norge hver vår, er et mektig syn. Men vi skal huske at hval fra store områder samles der sildestimene er, og det er ikke like mange langs hele kysten, sier han.
Regjeringen sier nei
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) avviser ikke at fangst på store hvaler kan bli et tema.
«Hvalfangst er et omstridt tema internasjonalt. Derfor mener jeg at beslutninger på dette området må bygge på kunnskap, bærekraft og et reelt grunnlag for å utnytte ressursen», skriver hun i en e-post.
Statsråden forstår Måsøy-ordførerens bekymringer, men legger til at det ikke nødvendigvis er et argument for mer hvalfangst.
«Mer hvalfangst er ingen garanti for mer fisk til fiskerne. Havet er et komplekst økosystem, og fiskebestandene påvirkes av langt mer enn hvor mye hval det er. Havforskerne kan i dag ikke slå fast at reduserte hvalbestander vil gi større kommersielle fiskebestander», skriver hun.
Også Næss understreker at det ikke finnes noe stort marked for hvalkjøtt.
«Selv om bestandene av både knølhval og spekkhogger er store nok til å tåle et bærekraftig uttak, må vi også stille oss spørsmålet om hva formålet med fangsten skal være. Hvalfangst handler først og fremst om å høste en bærekraftig matressurs. I dag finnes det verken et marked eller mottaksapparat for kjøtt fra disse artene», avslutter statsråden.
