Regjeringen varslet denne uka at de jobber med en stortingsmelding som skal skjerpe kravene til nye datasentre i Norge.
Bakgrunnen er en stadig økende uro for at datasenterprosjekt legger beslag på store mengder av tilgjengelige kraftressurser. Dermed tar de ressurser som kunne gått til annen industri og ny næring. Stortingsmeldingen skal være klar i slutten av 2027.
Hvor mye kraft som er igjen å fordele når regjeringen er ferdig, gjenstår å se.
Mens regjeringen utreder, vil store deler av Norges tilgjengelige kraftreserver bli slukt av nye datasentre, viser tall fra Statnett.
32 nye datasentre er planlagt koplet på strømnettet innen utgangen av 2027.
De siste fem årene har Norge i snitt hatt et årlig kraftoverskudd på litt under 18 terawatt-timer.
Det er anslått at de 32 datasentrene vil bruke 10,7 terawatt-timer strøm i året. Det tilsvarer 60 prosent av hele Norges kraftoverskudd.
Lover datasenteropprør
Partileder i Rødt Marie Sneve Martinussen er utålmodig.
– Disse tallene viser hvorfor vi ikke har tid til å vente halvannet år på en utredning. Vi må ta kontroll over utviklingen mens det ennå er tid, sier hun.
Kraftprisene vil skyte i været hvis 60 prosent av kraftoverskuddet slukes av datasentre, advarer Martinussen.
Det vil kunne være ødeleggende for norsk industri som i over hundre år har hatt tilgang på rein og billig kraft som sitt viktigste konkurransefortrinn.
– Dere vil ikke vente på resultatene fra utredningen i 2027?
– På ingen måte. Hvis regjeringen tror de kan vente til slutten av 2027 med å gjøre noe med dette, inviterer de til et datasenteropprør på Stortinget. Det er en flodbølge på vei mot Norge, og i dag har vi ingen kontroll over hvem som får kraft, eller hvem som kontrollerer dataene i datasentrene, sier Martinussen.
Mandag skal Rødt fremme flere forslag i Stortinget for å ta grep om utviklingen.
De vil blant annet ha en midlertidig stans i tildeling av strøm og nettkapasitet til nye datasenterprosjekter, med unntak av datasentre som er nødvendig for å ivareta samfunnskritiske funksjoner.
Partiet har også, i likhet med SV og Høyre, tidligere tatt til orde for et nasjonalt konsesjonssystem for tildeling av kraft.
– Du må stoppe blødningen før du operere, og det betyr midlertidig stans i nye datasentre. Det betyr ikke aldri flere datasentre, men det betyr et pusterom for å lage nødvendige reguleringer, sier Martinussen.
Hun understreker at Rødt er åpne for å komme fram til løsninger i samarbeid med regjeringen.
«Det er en flodbølge på vei mot Norge.»
— Marie Sneve Martinussen, leder i Rødt
Krever øyeblikkelig stans
De 32 datasentrene som er planlagt koplet på strømnettet innen utgangen av 2027, er bare toppen av isfjellet.
I kraftkøen står det nå omtrent 120 datasentre, som har bedt om til sammen 70 TWh kraft.
Det tilsvarer mer enn halvparten av Norges totale årlige kraftforbruk.
Regjeringens utredning skal etter planen løse utfordringer med at over 90 prosent av datasenterkapasiteten er eid fra utlandet og gir lite verdiskapning lokalt, sammenliknet med andre næringer og industri.
Går utover andre næringer
Isak Lekve er forsker i forskningsstiftelsen Defacto. Han har ingen tro på at dagens tildelingspolitikk for kraft vil kunne overleve ut neste år.
– Å vente med å regulere datasenterbransjen til slutten av 2027 vil være helt håpløst. Utfordringen er så alvorlig at regulering vil presse seg fram før det, sier han.
Det er særlig to årsaker til at politikerne vil bli nødt til å handle raskt, mener Lekve:
Norge er i ferd med å miste konkurransefortrinnet med billigere strøm enn nabolandene, noe som vil eskaleres av en storskala etablering av datasentre. I tillegg hindrer mengden datasentre som står i kø for ny kraft, etableringer av ny næringer.
– Det gjør at andre prosjekter og næringer som Norge trenger, ikke får kraft. Vi ser det allerede innen industri, sjømatnæring, og det vil bare bli mer av det. I Nord-Norge har det vært stopp i tildeling av kraft til nye prosjekter siden april, sier Lekve.
