Tallene fra Pisa-undersøkelsen 2026 har fått det til å gå kaldt nedover ryggen på både foreldre, forfattere og politikere. Det at en av tre norske tiendeklassinger regnes som lavtpresterende i lesing, har skapt bekymring.
De siste ukene er det derfor kommet flere forslag på bordet for å styrke lesegleden til den oppvoksende slekt.
«Vi savner noen tydelige mål for hvordan skolebibliotekene og folkebibliotekene kan styrkes», skriver Rødt-politiker Remi Sølvberg til Klassekampen i en e-post.
Til kamp for lettleste bøker
I det siste har Klassekampen skrevet om den dårlige tilgang på lettleste bøker.
Forfatterne Mahmona Khan, Arne Svingen og Steffen Sørum har alle pekt på at det å ha lettleste bøker tilgjengelig, vil være avgjørende for å snu den negative trenden blant barn og unge.
Både Khan og Svingen peker på at innkjøpsordningen for barn og unge, som skal sørge for at bibliotek og skolebibliotek har bøker til utlån, ikke er et optimalt instrument for å styrke tilgangen på lettlest litteratur.
Forfatter Arne Svingen mener det er et stort problem at lettleste bøker sjelden blir kjøpt inn gjennom ordningen.
Det er et eget utvalg som velger ut hvilke titler som blir kjøpt inn gjennom innkjøpsordningen, og de skal blant annet legge vekt på kvalitet.
Før helga uttalte Svingen at han sjelden melder på bøker som er skrevet i en lettfattelig form.
«Jeg skriver flere bøker i året og melder alltid på den mest kompliserte for å være sikker på at den ikke blir ‘nulla’», sa Svingen til Klassekampen.
– Ingen mirakelkur
Rødt ønsker å utvide innkjøpsordningen, men stortingsrepresentant Remi Sølvberg understreker samtidig at dette ikke er noen mirakelkur. Derfor tar de til orde for å utvide budsjettene til norske bibliotek for å bedre tilgangen på lettlest litteratur.
«Dersom bibliotekene hadde hatt bedre økonomi, ville de også i større grad kunnet kjøpe inn litteratur som de anser som nødvendig», skriver han.
Sølvberg påpeker videre at det med en presset kommuneøkonomi ofte er kultur, inkludert skolebibliotek, som kuttes.
«Det er heller ingen krav til hva et skolebibliotek skal være, noe som bidrar til store kommunale forskjeller for hva skolebibliotekene faktisk tilbyr både av fagpersonell og fysiske bøker».
Dolly Parton som forbilde
Det finnes også andre forslag for å styrke lesegleden blant de unge. For eksempel har partiet Venstre foreslått – etter inspirasjon fra den nylig avdøde countryartisten Dolly Parton – å gi over 100.000 norske elever et gavekort på bøker.
Tanken er å innføre en nasjonal «boksjekk» på 450 kroner til elever på 5. og 8. trinn. Dette gavekortet skal kunne brukes både i nettbokhandler og fysiske bokhandler over hele landet.
«Tenk å være ti år og gå inn i bokhandelen med et gavekort i lomma og få velge boka selv. Fotball, hester, drager, dinosaurer. Det er sånn lesegleden starter, med en bok du har lyst på, og som er din», sa Venstre-leder Guri Melby til NTB tidligere i september.
Forsvarer ordning
Stortingsrepresentant for SV, Mirell Høyer-Berntsen, er opptatt av at de skal tilby et bredt og mangfoldig litteraturtilbud, slik at det kan skape både leselyst og opplevelser for alle barn.
SV ønsker å styrke innkjøpsordningene for litteratur og poengterer at ordningen ikke står i strid med målet om å øke tilgangen på lettleste bøker.
«God kvalitet og god bredde i tilbudet er jo ikke nødvendigvis motsetninger», skriver Høyer-Berntsen i en sms til Klassekampen.
Hun understreker videre at SV står fast ved at prinsippet om en armlengdes avstand må gjelde, slik at det er faglige vurderinger – og ikke politiske beslutninger – som legges til grunn ved valg av hvilke bøker som skal omfattes av ordningene.
«Men dersom noen grupper litteratur faller systematisk utenfor, bør man vurdere nærmere hvordan ordningen fungerer, samtidig som de faglige vurderingene respekteres», skriver Høyer-Berntsen.
