Myndigheter verden over tar til orde for å sette nasjonale aldersgrenser på sosiale medier og regulere barns digitale tilgang.
Samtidig har feltet blitt en hodepine for forskerne som forsøker å finne ut hva sosiale medier og skjermbruk egentlig gjør med helsa vår.
I gårsdagens avis kritiserte førsteamanuensis i utviklingspsykologi ved UiB, Rune Aune Mentzoni, 550 psykologkollegaer som ønsker å sette en 18-årsaldersgrense på smarttelefoner. Mentzoni mener at forslaget mangler forskningsmessig forankring, ettersom forskning ikke har klart å bevise negative effekter av sosiale medier eller skjerm på befolkningen.
Dette får seniorforsker i Sintef digital Tobias Dahl til å steile.
– Forskningen Mentzoni refererer til, innehar så store feil at den ikke kan legges til grunn for noen ting, sier han.
– Ganske dødfødt
Seniorforskeren mener at all forskning som er gjort – over tid, på tvers av land, via naturlige eksperimenter og intervensjoner – på hvilke effekter sosiale medier og skjermbruk har, ikke kan brukes til «noen ting».
– Forskerne tar alle helt feil. Det er ikke mulig å komme til en brukbar konklusjon om hvilken effekt disse tingene har på oss ut ifra forskningen som er gjort. Det kan godt hende at sosiale medier har en kjempestor negativ effekt på mental helse på befolkningen, uten at det vil dukke opp i denne typen forskning, sier han.
Kort sagt mener Dahl at sosiale medier og skjermbruk er så kompliserte nettverksfenomener at kvantitativ forskning på feltet hittil ikke har lyktes i å inkludere alle faktorer man behøver for å kunne få resultater som speiler virkeligheten.
«Det er antakelig bedre å regulere tidlig.»
— Tobias Dahl, Seniorforsker ved Sintef digital
– Når forskning ikke klarer å si om sosiale medier og skjermbruk har en negativ effekt på mennesker, er ikke det et likhetstegn med at det er trygt og uten konsekvenser for oss å bruke disse teknologiene.
I en kommentarartikkel i Nature Human Behaviour har Dahl og kollegaene argumentert for at tidligere forskning ikke tar høyde for mange variabler som kan påvirke hvilke resultater forskning kommer fram til. For å få fruktbar forskning mener de at man blir nødt til å inkludere faktorer om hvilke sosiale kostnader som oppstår blant barn som ikke får være på sosiale medier, når «alle» andre er det.
– Generelt er det å bruke denne typen studier som et instrument for å bestemme om vi skal regulere eller ikke, ganske dødfødt. Hvis kvantitativ forskning noensinne kommer med svarene på effektene av sosiale medier, ja, så kommer de nok altfor seint.
– Se på konkrete effekter
Dahl frykter forskningen kan føre til en falsk trygghet for dem som er imot regulering av digitale plattformer. Istedenfor å lytte til forskning på feltet, mener Dahl man heller bør se på de konkrete måtene sosiale medier og skjermbruk griper inn i livene våre på.
– Vi vet at plattformene helt konkret er bygget for å holde deg der så lenge som mulig. Da er det naturlig å forvente at dette går utover søvn før eller siden. Dårlig søvn går igjen utover mental helse.
Slike konkrete eksempler mener Dahl er tilstrekkelige for å konkludere med at sosiale medier og skjermbruk har en effekt på brukere. Det aleine mener han er grunn til stor bekymring.
– Det er en gigantisk ikke-kvantifisert risiko med den økte bruken av sosiale medier som vi ikke kjenner til. Enhver gamechanger-teknologi som endrer måten vi interagerer med hverandre på, må sees på som en stor risiko, sier han.
Vil være føre-var
Den ukjente risikoen for negative påvirkninger av sosiale medier og skjermbruk, mener Dahl burde overgå forskningsprosjekter som ikke viser noen sammenheng mellom bruk og effekter.
– Det blir feil å invalidere både foreldrenes og psykologenes erfaringer og bekymringer bare fordi man ikke finner bevis for opplevelsene i forskning.
Dahl mener det er på tide å lytte til sunn fornuft og ta bekymringene knyttet til barns digitale liv på alvor.
– Vi vet ikke effekten av dagens bruk av sosiale medier og smarttelefon blant barn, men det er antakelig bedre å regulere tidlig med mindre man er villig til å åpne opp for uante risikoer.
550 psykologer: Krever 18-årsgrense på smarttelefon
