Debatten om unges skjermbruk har vokst de siste årene. Skjermen får skylda for synkende ferdigheter i skolen, og aldersgrenser på sosiale medier diskuteres i stadig flere land for å beskytte barn mot skadelig innhold.
Etter de nylig publiserte Pisa-tallene fikk psykologspesialist Kjersti Kjerschow Lohne nok. Nå har hun tatt initiativ til et opprop – og har fått 550 kollegaer med på laget.
– Psykologer ser daglig smarttelefonens negative innvirkning på unge. I tillegg kommer stadig ny kunnskap fra skjerm- og hjerneforskning, Medietilsynet, Kripos, skolen og politikere. Da må vi samle det store bildet, hvor så mye peker på én bekymring: skjermbrukens skadelige effekt på unge.
Oppropet kan du lese i dagens avis, men ble først publisert i en lukket Facebook-gruppe for psykologer.
Behov for endring
I oppropet har Lohne sett behovet for å samle kunnskapen som foreligger.
– Vi vet at smarttelefonen forskyver og fortrenger helt grunnleggende deler ved barn og unges utvikling. I verste fall er jeg redd for at utviklingen kan true et velfungerende demokrati.
Initiativtakeren ønsker ikke å fjerne alt som er skadelig, men poengterer at barn har rett på et særegent vern mot skadelig påvirkning.
– Som psykologer har vi et særlig ansvar for å si ifra om problemene vi ser at skjermbruk skaper for barn og ungdom. Vi hadde sovet i timen hvis vår yrkesgruppe ikke offentlig tok kraftig avstand til den kyniske praksisen til kollegaer i tek-bransjen, sier hun.
Lohne sikter særlig til psykologene som har bidratt til å utvikle avhengighetsskapende telefoner og apper.
Som bilkjøring og alkohol
Flere av de som har signert oppropet, er klar over at det kan oppfattes som radikalt. Psykologspesialist Einar Aasen Tryti mener likevel forskningen snakker for seg selv.
«Det er ikke dokumentert noen fordelaktige sammenhenger mellom bruk av smarttelefon og psykologisk utvikling hos barn og unge som er i nærheten av å utveie de negative. Da blir fagpersonene som er ansvarlige for barn og unges psykiske helse nødt til å rope varsko», skriver han i en e-post til Klassekampen.
– Hvorfor ta til orde for en så høy aldersgrense?
«Vi regulerer andre former for teknologi eller avhengighetsskapende forbruksvarer med høyt skadepotensial med 18-årsgrense, som bilkjøring, alkohol, pengespill og skytevåpen. Vi vet at å begrense tilgang er en av de mest effektive virkemidlene mot slike forbruksvarer.»
Samtidig understreker Tryti at aldersgrense ikke er hele svaret.
«Det er på tide å regulere selve teknologien og forretningsmodellene. Smarttelefonen som enhet og åpent digitalt økosystem er per i dag ikke regulert på noen måte som beskytter barn og unge. Tek-selskapene viser liten vilje eller evne til å regulere innholdet, så en aldersgrense for kjøp og eierskap av enhetene virker som en naturlig tilnærming», skriver han.
Les oppropet: «En aldersgrense er realistisk og nødvendig»
I bukselomma
Psykologspesialist Marie Durdei Midtsund har signert oppropet. Hun håper det kan tilby alternative løsninger til de mye diskuterte aldersgrensetiltakene for sosiale medier.
– Aldersgrense på sosiale medier har vist seg å være en hodepine å innføre, og det er dessuten ikke kun sosiale medier som er problemet. Med en smarttelefon i lomma har barn en kontinuerlig dragning til underholdning og distraksjoner som jeg er redd går utover evnen til å utvikle seg sosialt og emosjonelt.
På grunn av de mange negative konsekvensene mener Midtsund at det har blitt viktigere å sørge for barns frihet fra digitale plattformer, heller enn friheten til dem.
«I verste fall er jeg redd for at utviklingen kan true et velfungerende demokrati.»
— Kjersti Kjerschow Lohne, psykologspesialist og initiativtaker.
– Smarttelefonen gir fri tilgang ekstremt mye og skadelig innhold. Smarttelefonen spiller en sentral rolle i radikalisering av unge, den senker terskelen for å komme i kontakt med kriminelle og åpner for digital mobbing som foreldre og lærere ikke har innsyn i.
– Barn styres utenifra
Psykologspesialist i barne- og ungdomspsykologi Per Are Løkke mener telefonen i seg selv er skadelig som en kontinuerlig distraksjon.
– Evnen til å leke svekkes markant. Barn mister motorisk variasjon av stillesitting. De tyr til telefonen for å numme vanskelige følelser, mister motivasjon og konsentrasjon til skolearbeid, og de mister evnen til å være kreative og skape ting fra egen fantasi.
Løkke mener dette fører til at unge mister sin spontanitet.
– Barnas egen skaperkraft blir byttet ut med en ytre forstyrrelse som setter rammene for selvbildet, kreativitet og utviklingen. På denne måten er smarttelefonen med på å ødelegge noe fundamentalt i barns utvikling, sier Løkke.
Sendes til regjeringen
Oppropet sendes nå til regjeringen. Kjersti Kjerschow Lohne håper det resulterer i politisk handling.
– Jeg er klar over at dette er et sterkt utspill, men når over 550 fagfolk står sammen om budskapet, er det et signal om hvilket alvor det her er snakk om.
– Hvor realistisk tenker du det er å få innført aldersgrensa?
– På sikt tror jeg det er sannsynlig at vi får gjennomslag for en aldersgrense på selve smarttelefonen, som hensyntar at også ungdom har behov for og rett på et eget vern.
