Eivind Peivind har delt denne artikkelen med deg.

Eivind Peivind har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKunstig intelligens

Domme­dags­ide­o­lo­gene i den norske KI-debatten

PÅ LANG SIKT? Noen mener at KI kan utslette menneskeheten, skriver innleggsforfatterne. Her fra «The Terminator» (1984). PÅ LANG SIKT? Noen mener at KI kan utslette menneskeheten, skriver innleggsforfatterne. Her fra «The Terminator» (1984).

Bør vi være bekymret over KI-utviklingen? Ja. Bør vi være redd for at KI utrydder menneskeheten? Nei. Men vi bør snakke mer om ideologiene og pengene som påvirker debatten.

NRKs Debatten 17. september handlet om hvorvidt KI kan utslette oss. Historier om menneskeskapte vesener som truer menneskeheten er kjent fra myter, religion og populærkultur. Historiene knyttes nå til KI og spres av miljøer med tung finansiering av amerikanske tek-milliardærer. Det spekuleres om hypotetisk generell kunstig intelligens, enda mer hypotetisk superintelligens, og maskiner som forbedrer seg selv i rasende tempo.

Spekulasjonene er generelt vanskelige å etterprøve, blant annet fordi ledende KI-selskaper deler begrenset informasjon med forskere og myndigheter.

Men frykten kom før faktaene, uten å være basert på observasjoner i KI-laber. Nyere hendelser som hackingen av Hugging Face, er alvorlige, men handler om en avgrenset del av KI-fagfeltet: svært autonome, språkmodellbaserte KI-agenter med utilstrekkelige risikovurderinger, overvåkings- og sikringstiltak.

KORTSIKTIG? Langsikt-leder Aksel Braanen Sterri.

Budskapet om KI som eksistensiell trussel reiser minst to etiske utfordringer og har blitt kritisert av profilerte KI-etikere som Timnit Gebru, Shannon Vallor, Carissa Véliz, Emily Bender og Alex Hanna. For det første legitimerer ideologiene en ekstrem risikovilje på vegne av andre. For det andre rettferdiggjør de å nedprioritere eksisterende problemer med KI.

KI-frykten drives av ideologiske bevegelser som effektiv altruisme (EA) og longtermism. De finansieres av tek-milliardærer som på den ene siden advarer mot KI og på den andre siden investerer stort i KI-selskaper som Anthropic. Dette gjelder blant annet Dustin Moskovitz og Jaan Tallinn. Andre tek-milliardærer som tidligere har gitt store summer til bevegelsen, er Elon Musk, overvåkingsteknologi-kongen Peter Thiel og bedrageridømte Sam Bankman-Fried.

Det erselvfølgelig lov å ta imot penger fra EA-bevegelsen, og å mene at KI er en eksistensiell trussel. Her i Norge er Langsikt blant selskapene som mottar støtte. Den ene Debatten-deltakeren som omtalte KI som eksistensiell trussel, kom nettopp fra Langsikt. Den andre har også bånd til EA-bevegelsen, noe et enkelt Google-søk viser. NRK informerte imidlertid ikke seerne om at begge kom fra samme, snevre miljø. Norske medier bør ta ansvar for å synliggjøre hvilke bindinger ulike aktører har, og vurdere tek-miljøenes budskap kritisk. Ellers kan det gå under allmennhetens radar hvordan amerikanske tek-penger brukes for å påvirke hva vi diskuterer og hvordan vi forstår KI.

«Spekulasjonene er generelt vanskelige å etterprøve»

Hvis amerikanske dommedagsprofetier skal debatteres i Norge, bør vi undersøke hva som er basert på fakta og observasjoner, og hva som er ideologisk drevet og begrunnet.

KI har stort potensial, men innebærer også problemer som må håndteres snarest mulig. Dette inkluderer skjerpede cybertrusler, bias, natur- og miljøbelastning, og uansvarlig bruk med store konsekvenser for individer og samfunn.

Aktuelle tiltak er blant annet innsyn og regulering. EUs AI Office ber nå om mer informasjon fra de største KI-selskapene. Flere statsledere, med Støre og Stubb i spissen, tar til orde for uavhengige sikkerhetsevalueringer, standarder og styrket internasjonalt samarbeid. Dette er gode initiativer.

Vi må ikke la galskapen prege norsk KI-debatt. I stedet bør vi diskutere ideologiene og pengene som finansierer narrativ om at KI vil utslette oss – eller redde oss.

Da kan vi dempe irrasjonell frykt og styrke det systematiske arbeidet med å sikre lovlig, sikker og etisk forsvarlig KI.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Språk

KI og syndfloden

Advokat Geir Kjell Andersland hadde innlegg under tittelen «Opphavsrett» den 5. oktober og nemnde ’syndfloden’ i samband med eit sitat av Marx. ‘Syndfloden’ har vore ordet i våre danske biblar (1 Mos, kapittel 7) like sidan 1500-talet. Danskane mistolka den gongen Luther sitt tyske ordval ‘Sintfluot’. For dét er eit ord som tyder ’storflaum’ og slektar på vårt norske ’silregn’; sterkt og langvarig regn. Luther gjorde rett. Så no står ordet ’storflaum’ i forteljinga om Noah, i vår nye bibelomsetjing frå 2011. Bibelomsetjing var, er og blir menneskeverk.

Førdefjorden

En kommentar til Nordic Mining

I helga hadde Klassekampen et intervju med styreleder i Nordic Mining, Kjell Roland, om hans syn på Førdefjord-saken. Vi i Natur og Ungdom har noen ting vi vil si. 1. Påstanden om at NU og Naturvernforbundet er irrasjonelle aktører som har forfulgt saken uten å lytte til argumenter er bak mål. Vi har hatt veldokumenterte begrunnelser for hvorfor tillatelsene til gruveprosjektet ikke har vært gyldige. Vi har vunnet med disse argumentene i Lagmannsretten og Høyesteretten og fått medhold i Efta-domstolen. Og det var staten, ikke miljøorganisasjonene, som anket til Høyesterett etter tapet i lagmannsretten. 2.

Slankesprøyter

Et innlegg med bindinger?

I Klassekampen 29. september argumenterer leder av Landsforeningen for overvektige, Mari-Mette Graff, for offentlig finansiering av fedmemedisiner. Saken handler i praksis om Novo Nordisks slankesprøyte Wegovy, som er den medisinen Direktoratet for medisinske produkter nå har metodevurdert og funnet kostnadseffektiv. Men siden pasientgruppen er stor og kostnaden høy, må saken behandles politisk på Stortinget. Produsenten Novo Nordisk har en åpenbar økonomisk interesse i at fellesskapet finansierer Wegovy. Selskapet har lenge jobbet aktivt med å bygge sin merkevare i det norske markedet, og kjører jevnlig annonsekampanjer i sosiale medier der de oppfordrer overvektige nordmenn til å snakke med legen om vekt. De har betalt ut over 25 millioner kroner til helsepersonell de siste tre årene, og er den legemiddelprodusenten i Norge som bruker mest penger på denne formen for påvirkning. Innleggsforfatter Graff har selv mottatt honorarer fra selskapet, og gitt den politiske konteksten synes jeg det utgjør en interessekonflikt som Klassekampens lesere burde ha blitt informert om. Videre viser Graff til funn fra Kantar-rapporten «En større samtale». Det vektstigmaet rapporten beskriver, er utvilsomt både reelt og skadelig.