Sakprosa

Amerika for mine føtter

Norges herrelandslag i fotball deltok i fotball-VM for første gang på 28 år i sommer, og Mímir Kristjánsson var der.

PÅ VIFT: ­Mímir Kristjánsson og Erlend Mørch laget podkast om fotball-VM i sommer. FOTO: PRIVATPÅ VIFT: ­Mímir Kristjánsson og Erlend Mørch laget podkast om fotball-VM i sommer. FOTO: PRIVAT

Mimir Kristjánsson

VM i fotball 2026

Kagge Forlag 2026, 250 sider

En åpenbar utfordring med å skrive VM-bøker, er at vi allerede vet hvordan det gikk; en annen utfordring, spesifikk for sommerens mesterskap i USA, er at det i år vil komme et historisk stort antall norske VM-bøker. Det er sånn sett en fordel for Mímir Kristjánsson å være først ute i rekken – dette gir ham ikke minst anledning til å eie narrativet i den grad at han kan kalle boken sin simpelthen «VM i fotball 2026». Hans utfordring er mer den at vi allerede vet hvordan det gikk med ham. Fordi han gjennom mesterskapet figurerte som «det Asle Toje er for Wolfgang Wee» i Erlend Mørchs NRK-podkast «Mørch og VM», vet vi allerede at han hadde et sosialt eksperiment gående hvor han brølte «Heia Norge!» opp i trynet på vilt fremmede og tilfeldig forbipasserende. Vi vet også hva han følte da Norge slo Brasil i åttendedelsfinalen, for det fortalte han til VGTV rett etter kampen. («Norge slo Brasil 2–1 i åttendedelsfinalen i VM, og jeg var der», svarte han, i kledelig sagastil.) Og så vet vi at hans kappløp med klokka for å få med seg både mesterskapet og sin samboer og partikollega Sofie Marhaugs fødsel – et dramatisk sideplott i «VM i fotball 2026» – gikk greit, for det sto i Se og Hør.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Intervju

Litte­ra­tur­kri­tikkens historie er gjennom­syret av krise­be­skri­velser. Men Sissel Furuseth tror neppe kritikken dør med det første.

Essay

Tale til Bokma­ga­sinet på 20-årsdagen.

Kommentar

De siste årenes litterære strøm­nin­ger viser at forholdet mellom menneske og natur kan tenkes mindre hierarkisk.