Intervju

Fast grunn

Den norske musikkscenen har fått seg en øyeåpner de siste årene, mener Emil Kárlsen.

Frida Fliflet, ­Nordkjosbotn i Troms
RO, RO: Av og til må man stole på at strømmen tar deg til fastlandet, mener Emil Kárlsen. Her har han trukket opp årene i bestefarens båt og funnet land. Bildet er tatt før kneoperasjon og krykker. Foto: Ørjan Marakatt BertelsenRO, RO: Av og til må man stole på at strømmen tar deg til fastlandet, mener Emil Kárlsen. Her har han trukket opp årene i bestefarens båt og funnet land. Bildet er tatt før kneoperasjon og krykker. Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen

Nordkjosbotn – Gárgán på samisk, Vollan på norsk folkemunne – er et sted det er lett å suse forbi. Det er det også mange som gjør: tromsøværinger med hytte i Lyngen, turister på nordlysjakt, regionbusser og lokale på vei fra A til B. I dette tettstedet innerst i Balsfjorden, klemt sammen mellom kneisende fjellsider, møtes E6 og E8 så vidt, før de igjen skiller lag og fortsetter i hver sin retning. Men vi hopper av bussen. Vi ser en softiskiosk og skilt i retning Mack ølbryggeri, og Vollan gjestestue med brune tømmervegger: Der skal vi møte den samiske artisten og skuespilleren Emil Kárlsen, noe av en lokal helt – sjølv om han strengt tatt er fra nabobygden Oteren/Čávkkus, et kvarter unna.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.