Magnus Bernhardsen har delt denne artikkelen med deg.

Magnus har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattLitteratur

Vi står fast ved vår vurdering

Mye er sagt og ment om Helene Uris roman «I mitt lune hi», og Stefan Fisher-Høyrem bruker særlig sterke ord i sitt innlegg i Klassekampen tirsdag 15. september. Det fremstår som lite sannsynlig at Fisher-Høyrem og jeg blir enige i vurderingen av Uris roman, men jeg vil gjerne sammenfatte Gyldendals syn.

Vi står fast ved vår vurdering av romanens litterære kvaliteter. Vi mener at Uri har navigert støtt i et vanskelig farvann, og gjort etterrettelig rede for forholdet mellom fiksjon og virkelighet. At premissene for romanen kan diskuteres, og også forlagets etiske vurderinger i denne sammenhengen, ser vi selvsagt ikke som urimelig.

«I mitt lune hi» ble, som de fleste skjønnlitterære utgivelser ved store norske forlag, meldt opp til Innkjøpsordningen for ny, norsk skjønnlitteratur. Slik vi forstår kriteriene for innkjøp, er det utelukkende den litterære kvaliteten som skal gjelde. Forlagets redaksjonelle innsats skal bidra til å sikre denne. Til tross for kontroversene rundt metode ble romanens litterære kvalitet ikke trukket i tvil. Likevel ble «I mitt lune hi» «nullet», det vil si avvist av innkjøpsordningens vurderingsutvalg. Dette vakte oppsikt blant våre konkurrenter i andre forlag, forlagsfolk med svært lang og inngående erfaring med innkjøpsordningens kriterier, og har avfødt et brev fra Forleggerforeningen til Kulturdirektoratet. Flere av medienes kommentatorer, blant dem noen som i utgangspunktet var kritiske til bokas metode, tok også avstand fra avgjørelsen.

Innkjøpsordningen skal være en verdinøytral instans. I den grad den avviser påmeldte bøker, skal det være utelukkende på grunnlag av litterær kvalitet. Fisher-Høyrem påtaler en feil, en misforståelse som nå er rettet i digitale versjoner og som vil rettes i fremtidige utgaver av romanen. Vi finner det kraftig overdrevet at dette skal begrunne sviktende redaksjonell innsats.

Og i et større bilde: Litteraturens frihet står under press, og i flere land utgjør bibliotekarer en frontlinje mot statlig eller populistisk sensur. Med vår store respekt for denne yrkesgruppens viktige funksjon anser vi at særlig bibliotekarer bør være varsomme med å fordømme bøker med utgangspunkt i at de er etisk og litterært-metodisk utfordrende.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Lederlønninger

De beste blant oss?

«Debatten» iNRK 13. oktober om skyhøye lederlønner tok aldri fatt i det grunnleggende – er det slik at de «beste» rekrutteres ved høy lønn? Infantino i Fifa har en grunnlønn på over 50 millioner i året, er han den beste? Undersøkelser viser at vasker du gulvet, er lønna det aller viktigste, men for direktører og ledere er prestisje, yrkesmakt og fag det viktigste, og at det ikke blåser for hardt på toppen. Men selvsagt, ja takk begge deler. Det er en myte at vi trenger «konkurransedyktig lønn» for å få de beste. Tvert om vil jeg tenke at de som krever svimlende lønn har feil fokus – egen ærgjerrighet – og antakelig ikke er best for jobben. Vi bør være mye tøffere mot lønnseliten.

Nobels fredspris

Feministen Navi Pillay

Nobels fredspris blir i år tildelt en kvinne med stort mot og integritet. Nobelkomiteen har i sin begrunnelse understreket betydningen hun har hatt for at krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord straffeforfølges. Med dette har hun bidratt til utviklingen av en global rettsorden. Intet mindre. Kvinnefronten hilser og gratulerer – og vil løfte fram prisvinneren også som feminist og aktivist for kvinners rettigheter. Som jurist med menneskerettigheter som særlig fagfelt, har Navi Pillay lagt grunnlaget for likestilling for kvinner og jenter i Sør-Afrika og i verden for øvrig. Navi Pillay skrev Sør-Afrikas første håndbok/manual for bekjempelse av vold i hjemmet og var en av flere som etablerte rådgivning for voldsutsatte kvinner i Durban i 1986. Som medstifter og styremedlem i flere år på 1990-tallet i Equality Now, var Pillay en pionér i arbeidet med internasjonale juridiske strategier som beskytter fundamentale rettigheter for kvinner og jenter verden over. Som den grasrotforkjemperen hun var, belyste hun juridisk urettferdighet på flere områder, for eksempel kjønnslemlestelse av jenter, tvangsekteskap av jenter, samt menneskehandel med formål om seksuell utnyttelse. Da Pillay ledet Det internasjonale tribunalet for Rwanda i 1998, var det første gang retten tok utgangspunkt i at voldtekt og seksuell vold mot kvinner var satt i system som et våpen i utøvelse av folkemord og brudd på menneskerettighetene. Pillay har i hele sitt virke som jurist, vært en talskvinne for at kvinner og jenter skal ha et likeverdig og likestilt liv som menn, fritt for vold og diskriminering. Nobelkomiteen slår fast at fred forutsetter rettferd.

Økonomi

Hvem er «vi»?

Reallønna øker. Men hvem får egentlig bedre råd når mat, strøm, bolig og andre nødvendigheter er betalt? Det spørsmålet kan ikke besvares med gjennomsnitt alene. Fra 2021 til 2025 steg matprisene med 30 prosent, mens konsumprisene samlet økte med 18 prosent. Gjennomsnittslønna økte med rundt 22 prosent. Det høres kanskje ut som bedre råd. Men samme prosentvise lønnsvekst gir langt flere kroner for den som tjener 1,5 millioner enn for den som tjener 500.000. Samtidig må begge betale for mat, strøm og bolig. Det interessante spørsmålet er derfor ikke bare hvor mye lønna har økt i forhold til konsumprisindeksen (KPI). Det er hvor mange kroner folk sitter igjen med når nødvendige utgifter er betalt. Prisene har ikke steget likt.