Mye er sagt og ment om Helene Uris roman «I mitt lune hi», og Stefan Fisher-Høyrem bruker særlig sterke ord i sitt innlegg i Klassekampen tirsdag 15. september. Det fremstår som lite sannsynlig at Fisher-Høyrem og jeg blir enige i vurderingen av Uris roman, men jeg vil gjerne sammenfatte Gyldendals syn.
Vi står fast ved vår vurdering av romanens litterære kvaliteter. Vi mener at Uri har navigert støtt i et vanskelig farvann, og gjort etterrettelig rede for forholdet mellom fiksjon og virkelighet. At premissene for romanen kan diskuteres, og også forlagets etiske vurderinger i denne sammenhengen, ser vi selvsagt ikke som urimelig.
«I mitt lune hi» ble, som de fleste skjønnlitterære utgivelser ved store norske forlag, meldt opp til Innkjøpsordningen for ny, norsk skjønnlitteratur. Slik vi forstår kriteriene for innkjøp, er det utelukkende den litterære kvaliteten som skal gjelde. Forlagets redaksjonelle innsats skal bidra til å sikre denne. Til tross for kontroversene rundt metode ble romanens litterære kvalitet ikke trukket i tvil. Likevel ble «I mitt lune hi» «nullet», det vil si avvist av innkjøpsordningens vurderingsutvalg. Dette vakte oppsikt blant våre konkurrenter i andre forlag, forlagsfolk med svært lang og inngående erfaring med innkjøpsordningens kriterier, og har avfødt et brev fra Forleggerforeningen til Kulturdirektoratet. Flere av medienes kommentatorer, blant dem noen som i utgangspunktet var kritiske til bokas metode, tok også avstand fra avgjørelsen.
Innkjøpsordningen skal være en verdinøytral instans. I den grad den avviser påmeldte bøker, skal det være utelukkende på grunnlag av litterær kvalitet. Fisher-Høyrem påtaler en feil, en misforståelse som nå er rettet i digitale versjoner og som vil rettes i fremtidige utgaver av romanen. Vi finner det kraftig overdrevet at dette skal begrunne sviktende redaksjonell innsats.
Og i et større bilde: Litteraturens frihet står under press, og i flere land utgjør bibliotekarer en frontlinje mot statlig eller populistisk sensur. Med vår store respekt for denne yrkesgruppens viktige funksjon anser vi at særlig bibliotekarer bør være varsomme med å fordømme bøker med utgangspunkt i at de er etisk og litterært-metodisk utfordrende.
