Grovt sagt

Hva må gjøres?

Lesende i hele landet – foren dere.

Jo Røed Skårderud

Denne uka kom Pisa-tallene som viser at etter mer enn åtte års skolegang er nær halvparten av 15 år gamle gutter i Norge i praksis analfabeter. De kan lese korte tekster, som gateskilt og titlene på Pornhub-videoer, men må gi tapt i møte med krevende litterære tekster som Ole Brumm-bøker.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Grovt sagt

Konspirer bedre

Document-redaktør Hans Rustad har fått mye kjeft etter at Filter Nyheter gjorde det ingen andre journalister har orket å gjøre – høre podkasten hans. Der har han i årevis servert konspirasjoner om dypstat, den store utskiftningen, og at Arbeiderpartiet snikinnfører sharia. Nå er folk sure, men de er sure for feil ting. Jeg kan tilgi rasisme. Jeg kan tilgi muslimhat, politikerhets, egentlig alle former for sjikane, så lenge den ikke retter seg mot hvite menn på 40 pluss med lett hørselshemming og tungt hårtap. Det jeg ikke kan tilgi, er uoriginalitet.

Jo Røed Skårderud

Klabbal

Om jeg husker alle ministrene? Det er Jonas, Jens og … han blide med guttefjeset … og hun fra Stavanger, hu flinke … Nissa Nyberget! Hm, etter litt research viser det seg at regjeringen har flere enn fire statsråder. Og alle er visst nettopp byttet ut. Her er noen av dem: Pisa-minister: Problemene tårner seg opp etter at Norge igjen har kommet skeivt ut i Pisa-testen. Heldigvis har Jonas ansatt den personen som har svaret på alle problemer i Norge: Sanna Sarromaa. Svaret er for øvrig mer kjeft til alle, spesielt barn. KI-minister: Etter å ha prøvd tiltaket «rope-hurra-høyere-og-høyere», gikk regjeringen tom for ideer for regulering av vår tids største trusler, kunstig intelligens og pervobriller. Men endelig får vi en statsråd som kan KI ut og inn: Cecilie Langum-Becker. Israel-minister: Å reagere mildt på folkemord flere år for seint tar så mye tid at vi trenger en egen minister.

Axel Geard Nygaard

Årets store happening

Kong Harald er død, og det betyr begravelse. Selvsagt innebærer det sorg og alvor, men også ville spekulasjoner og enda villere muligheter. Vi står nemlig overfor tidenes gjesteliste. Og i en tid – forresten, les gjerne dette avsnittet i en kong Harald-parodi – i en tid hvor ingenting er vanlig lenger, hvor framtidsdystopien egentlig kan erklæres som inntruffet, farer også et nervepirrende, skjelvende gys over ryktene om hvem som kanskje kommer til Oslo Domkirke 9. september. Marius kommer med fotlenka si. Sånn er det bare. Så har vi kongelige og diplomater.

Stine Gudmundsen Bergo