DebattJødisk nyttår

Til livet! Om å være jøde og antisionist

Rachel Karasik (Medlem i Jødiske stemmer for rettferdig fred)

Den 11. september feirer jøder verden over Rosh Hashanah, jødisk nyttår. En tid for ettertanke og refleksjon. Selv er jeg født og oppvokst i New York, og som jødisk newyorker undrer jeg meg over: Vet egentlig den norske offentligheten mer om jødisk død enn om jødisk liv?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Den internasjonale straffedomstolen

Om ameri­kanske sanksjoner

I Klassekampen 3. september stiller Jan Borgen flere spørsmål til meg om amerikanske sanksjoner mot Den internasjonale straffedomstolen, ICC. Sanksjonene mot dommere og ansatte ved ICC er et direkte press mot en uavhengig domstol. Det er helt uakseptabelt. Statspartene har samlet markert motstand mot sanksjonene og støtte til domstolens uavhengighet, med Norge som en aktiv pådriver. Domstolen må forsvares med ord, men også gis det den trenger for å fungere under press. ICC er satt til å etterforske og straffeforfølge de alvorligste forbrytelsene verden kjenner: folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og aggresjonsforbrytelsen.

Andreas Motzfeldt Kravik
Atomvåpen

Svar til Ebbing

Hans Ebbing spør i Klassekampen 7. september hvorfor Nei til Atomvåpen ikke støttet forslaget som Russland kom med i desember 2021. Forslaget innebar at ingen land skulle ha atomvåpen utenfor eget territorie i Europa. Forslaget ble raskt avvist av Nato fordi det innebar at alle amerikanske atomvåpen skulle fjernes fra Europa, mens Russland beholdt sine. I Nei til Atomvåpen tok vi ikke standpunkt til dette, men var positive til at Russland lanserte nedrustningsforslag som kunne danne grunnlag for videre forhandlinger. Ellers har nettopp kampen mot Natos «nuclear sharing»-politikk vært en viktig sak for Nei til Atomvåpen. Det innebærer at flere land skal involvere seg og evt lagre amerikanske atomvåpen, noe som betyr økt fokus på atomvåpen i nasjonal sikkerhetspolitikk og undergraver ikke-spredningsavtalen.

Lars Egeland
Pisa

Foreldre finnes!

Barn og unge som leser for dårlig, har faktisk foreldre. Men hvor er de, altså foreldrene? De er knapt nevnt i den skoledebatten jeg har fått med meg den siste uken. Ekspertene snakker som om barna er foreldreløse. Politikere, skole og lærere synes å ta på seg all skyld for elendige Pisa-resultater. Det er et kappløp for å kartlegge årsaker til manglende leseforståelse og konsentrasjon, og i en farlig fart skal det designes tiltak som kan snu trenden. Man kan få det inntrykket at skolen og lærerne tar ansvar for mer enn selve opplæringen, faktisk også barnas oppdragelse.

Synnøve Sydnes