DebattAtomvåpen

Svar til Ebbing

Lars Egeland (Styreleder i Nei til Atomvåpen)

Hans Ebbing spør i Klassekampen 7. september hvorfor Nei til Atomvåpen ikke støttet forslaget som Russland kom med i desember 2021. Forslaget innebar at ingen land skulle ha atomvåpen utenfor eget territorie i Europa. Forslaget ble raskt avvist av Nato fordi det innebar at alle amerikanske atomvåpen skulle fjernes fra Europa, mens Russland beholdt sine. I Nei til Atomvåpen tok vi ikke standpunkt til dette, men var positive til at Russland lanserte nedrustningsforslag som kunne danne grunnlag for videre forhandlinger.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Den internasjonale straffedomstolen

Om ameri­kanske sanksjoner

I Klassekampen 3. september stiller Jan Borgen flere spørsmål til meg om amerikanske sanksjoner mot Den internasjonale straffedomstolen, ICC. Sanksjonene mot dommere og ansatte ved ICC er et direkte press mot en uavhengig domstol. Det er helt uakseptabelt. Statspartene har samlet markert motstand mot sanksjonene og støtte til domstolens uavhengighet, med Norge som en aktiv pådriver. Domstolen må forsvares med ord, men også gis det den trenger for å fungere under press. ICC er satt til å etterforske og straffeforfølge de alvorligste forbrytelsene verden kjenner: folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og aggresjonsforbrytelsen.

Andreas Motzfeldt Kravik
Pisa

Foreldre finnes!

Barn og unge som leser for dårlig, har faktisk foreldre. Men hvor er de, altså foreldrene? De er knapt nevnt i den skoledebatten jeg har fått med meg den siste uken. Ekspertene snakker som om barna er foreldreløse. Politikere, skole og lærere synes å ta på seg all skyld for elendige Pisa-resultater. Det er et kappløp for å kartlegge årsaker til manglende leseforståelse og konsentrasjon, og i en farlig fart skal det designes tiltak som kan snu trenden. Man kan få det inntrykket at skolen og lærerne tar ansvar for mer enn selve opplæringen, faktisk også barnas oppdragelse.

Synnøve Sydnes
Ukraina

Våpen­eksportens logikk

Mari Skurdal hevder i et innlegg 9. september at jeg i en replikk gir en «fortegnet gjengivelse» av avisas begrunnelse for støtten til våpeneksport til Ukraina. «Ingen tror våpen gir fred; til det er overgivelse langt mer effektivt», skriver redaktøren. At våpeneksport til pågående krig ikke «gir fred» er åpenbart for de fleste, hun har rett i det. Jeg skrev imidlertid noe annet, nemlig at avisa på lederplass knyttet seg til en strategi: klokkertroen på at norsk og vestlig våpeneksport er veien til fred og nødvendig for å få til en forhandlingsløsning. Dette argumentet var som kjent også Stoltenbergs mantra under hans tid som Natos generalsekretær; et aggressivt Russland må påføres omfattende tap på slagmarkene, helst også fordrives fra ukrainsk jord, før forhandlinger om en rettferdig eller akseptabel fred er mulig. I realiteten har konflikten endt i en utmattelseskrig med store tap på begge sider av frontlinjene, og en pågående, brutal eskalering av krigshandlingene. At Klassekampen «støtter ukrainernes kamp for selvstendighet» er flott, men når Mari Skurdal legger til at avisa «derfor» støtter norsk våpeneksport til Ukraina får hun det til å se ut som om det ene med nødvendighet må føre til det andre.

Sigurd Allern