Magnus Bernhardsen har delt denne artikkelen med deg.

Magnus har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattLitteratur

Moralsk boikott?

Bibliotekar Geir Holme har synspunkter på at Helene Uris roman ble nullet av Kulturrådets innkjøpsordning for ny norsk skjønnlitteratur. Han mener at ettersom det i boka blir «nytta opplysningar frå dommen heilt utan at ofra frå den kriminelle handlinga vart spurte om samtykke eller varsla før boka vart sendt i trykken» er det grunn nok til å ikke kjøpe den inn til norske bibliotek.

Vi blir bekymret hver gang det er nyheter om at biblioteker ryddes for «skadelig», «uetisk», «moralsk fordervende» eller «støtende» litteratur. Det er sjelden et varsel om en god utvikling. At en oppfordring om slik moralsk og etisk boikott kommer fra en bibliotekar ved en høgskole, er dobbelt overraskende. Alle bibliotek skal vel inneholde nettopp mangfoldet, en boksamling som det kan felles ulike moralske, politiske, litterære og etiske dommer over.

Uri bruker sitater fra en offentlig tilgjengelig dom. Med utgangspunkt i disse har hun skrevet en roman med fiktive skikkelser. Som forlag går vi fullstendig god for den litterære kvaliteten i Uris bok. Uri har et omfattende og kritikerrost forfatterskap bak seg; «I mitt lune hi» er hennes tiende roman. Det er også verd å minne om at forfatterens hovedintensjon nettopp var å vise frem den lave straffen en alvorlig forbrytelse som overvåkning ved hjelp av spionkameraer gir forbryteren.

Debatten rundt utgivelsen var omfattende, men den handlet om metode og etikk, ikke om litterær kvalitet. Derfor er Kulturrådets nulling både uforståelig og ikke minst dypt urovekkende. Det kan ikke være annet enn litterær kvalitet som skal telle når en roman vurderes for innkjøp.

For øvrig: I romanen har Helene Uri gjort rede for hvordan dommen er sitert, og for forholdet mellom dommen og hennes egen diktning. I boken er det forenklet en tvetydig passasje i dommen, med det resultat at en person muligens feilaktig tillegges voldelig atferd. Dette ble ikke plukket opp av forlaget, noe som er dypt beklagelig. Sitatet er korrigert i e- og lydbokutgaven, og vil selvsagt korrigeres i fremtidige opplag og utgaver av romanen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Lederlønninger

De beste blant oss?

«Debatten» iNRK 13. oktober om skyhøye lederlønner tok aldri fatt i det grunnleggende – er det slik at de «beste» rekrutteres ved høy lønn? Infantino i Fifa har en grunnlønn på over 50 millioner i året, er han den beste? Undersøkelser viser at vasker du gulvet, er lønna det aller viktigste, men for direktører og ledere er prestisje, yrkesmakt og fag det viktigste, og at det ikke blåser for hardt på toppen. Men selvsagt, ja takk begge deler. Det er en myte at vi trenger «konkurransedyktig lønn» for å få de beste. Tvert om vil jeg tenke at de som krever svimlende lønn har feil fokus – egen ærgjerrighet – og antakelig ikke er best for jobben. Vi bør være mye tøffere mot lønnseliten.

Nobels fredspris

Feministen Navi Pillay

Nobels fredspris blir i år tildelt en kvinne med stort mot og integritet. Nobelkomiteen har i sin begrunnelse understreket betydningen hun har hatt for at krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord straffeforfølges. Med dette har hun bidratt til utviklingen av en global rettsorden. Intet mindre. Kvinnefronten hilser og gratulerer – og vil løfte fram prisvinneren også som feminist og aktivist for kvinners rettigheter. Som jurist med menneskerettigheter som særlig fagfelt, har Navi Pillay lagt grunnlaget for likestilling for kvinner og jenter i Sør-Afrika og i verden for øvrig. Navi Pillay skrev Sør-Afrikas første håndbok/manual for bekjempelse av vold i hjemmet og var en av flere som etablerte rådgivning for voldsutsatte kvinner i Durban i 1986. Som medstifter og styremedlem i flere år på 1990-tallet i Equality Now, var Pillay en pionér i arbeidet med internasjonale juridiske strategier som beskytter fundamentale rettigheter for kvinner og jenter verden over. Som den grasrotforkjemperen hun var, belyste hun juridisk urettferdighet på flere områder, for eksempel kjønnslemlestelse av jenter, tvangsekteskap av jenter, samt menneskehandel med formål om seksuell utnyttelse. Da Pillay ledet Det internasjonale tribunalet for Rwanda i 1998, var det første gang retten tok utgangspunkt i at voldtekt og seksuell vold mot kvinner var satt i system som et våpen i utøvelse av folkemord og brudd på menneskerettighetene. Pillay har i hele sitt virke som jurist, vært en talskvinne for at kvinner og jenter skal ha et likeverdig og likestilt liv som menn, fritt for vold og diskriminering. Nobelkomiteen slår fast at fred forutsetter rettferd.

Økonomi

Hvem er «vi»?

Reallønna øker. Men hvem får egentlig bedre råd når mat, strøm, bolig og andre nødvendigheter er betalt? Det spørsmålet kan ikke besvares med gjennomsnitt alene. Fra 2021 til 2025 steg matprisene med 30 prosent, mens konsumprisene samlet økte med 18 prosent. Gjennomsnittslønna økte med rundt 22 prosent. Det høres kanskje ut som bedre råd. Men samme prosentvise lønnsvekst gir langt flere kroner for den som tjener 1,5 millioner enn for den som tjener 500.000. Samtidig må begge betale for mat, strøm og bolig. Det interessante spørsmålet er derfor ikke bare hvor mye lønna har økt i forhold til konsumprisindeksen (KPI). Det er hvor mange kroner folk sitter igjen med når nødvendige utgifter er betalt. Prisene har ikke steget likt.