Rødt har delt denne artikkelen med deg.

Rødt har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVelferd

Fremskritts­par­tiet og de uføre

Hva mener Fremskrittspartiet når partiet på side 119 i sitt partiprogram skriver at «ingen under 40 skal gis varig uførestønad, med mindre det er helt åpenbart at de aldri vil kunne delta i arbeidslivet»?

Hva mente de da de i fjor vår i Stortinget under behandlingen av arbeidsmarkedsmeldingen (Innst. 40S 2024-2025) foreslo nye kriterier for uføretrygd, «der det som hovedregel skal være jevnlig behovsprøving, samt at ingen under 40 skal bli varig ufør»?

Det er ikke godt å bli klok på, særlig ikke etter å ha lest stortingsrepresentant Julia Brännström Nordtugs forsøk på oppklaring i Klassekampen 31. august. Nordtug hevder at selv om ingen under 40 skal bli varig uføre, så betyr ikke det at trygden skal rives ut av hendene på syke mennesker. Men hun har ingen svar på hva slags inntektssikring uføre under 40 skal få i stedet for varig uføretrygd. Hvorfor har ikke Frp svaret på dette klart før de foreslår å ta den varige uføretrygden fra alle under 40?

«Frp har lite å være stolte av når det gjelder trygde­politikk»

Et svar kan være midlertidig uføretrygd (arbeidsavklaringspenger, som det heter). Det vil i så fall bety at svært syke mennesker vil måtte søke uføretrygd på ny og på ny – i alle fall fram til de er 40, og kanskje livet ut. Vil en slik ordning være økonomisk dårligere enn uføretrygd? Vil den innebære aktivitetsplikt eller meldekort, slik dagens AAP gjør? Frp har ingen svar. Men jeg tør i alle fall våge meg på følgende spådom: En slik midlertidig uføretrygd, med økte krav til søknader og dokumentasjon, vil ikke gjøre folk friskere. Den vil gjøre folk sykere.

Nordtug kan heller ikke svare på hvilke uføre som er så åpenbart uføre at de skal få varig uføretrygd, selv om de er under 40. Ei heller på hvorfor grensen er satt akkurat ved 40 års alder. På Frp-språk er varig uføretrygd det samme som å «gi folk opp». Da vil jeg be Nordtug forklare hvorfor Frp vil «gi opp» alle uføre den dagen de fyller 40. Eller alle dem som er uføre av så åpenbare grunner at de kan få varig inntektssikring allerede fra de fyller 18. Sannheten er at å sikre noen økonomisk trygghet er alt annet enn å gi dem opp.

Frp har lite å være stolte av når det gjelder trygdepolitikk. De var med på å innføre det forhatte karensåret i arbeidsavklaringspengene og kuttet i støtten til uføre med barn sist de satt i regjering. Nå vil de ta fra alle under 40 år varig uføretrygd, og innføre jevnlig behovsprøving som hovedregel for uføre uansett alder (det er i alle fall det de har foreslått i Stortinget, selv om de har problemer med å stå for det etterpå).

Nordtug og jeg deler engasjementet for å hjelpe flere uføre tilbake til jobb. Men Frp og Rødt skiller lag når det gjelder bruken av pisk for å motivere syke mennesker til å arbeide. Vi tror ikke at noen kommer nærmere arbeidslivet av å miste varig inntektssikring, eller av å bli tvunget til å bevise at de fremdeles er syke om og om og om igjen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Barnevernet

De kriminelle skal ut av barne­ver­net

Barn i barnevernet er noen av de mest utsatte barna i Norge. Det er fellesskapets oppgave å ta godt vare på dem. Useriøse og kriminelle aktører har selvsagt ingenting å gjøre som ansatte eller eiere i barnevernet. Rapporten fra A-krimsenteret i Tønsberg er alvorlig. Den viser at tre selskaper med godkjenning til å drive barnevernsinstitusjon har hatt personer med koblinger til kriminelle miljøer i sentrale roller. To av dem har hatt ungdommer boende hos seg. I tillegg er det avdekket kriminelle aktører hos ytterligere 13 selskaper som leverer tjenester innenfor barnevern, helse og omsorg til stat og kommune.

Skole

Pisa og lærebøkene

Norske elevers kunnskaper går ikke bare nedover. De går mer nedover enn land det er naturlig å sammenligne seg med, skal vi tro Pisa-tallene som ble presentert den 8. september. Mye kan sies om Pisa-testene, hvordan de måler kunnskap og ferdigheter, og hvilke elever de favoriser. Men uavhengig av testenes innretning står et helt ufravikelig premiss. Kunnskap og faglig mestring må utvikles fra bunnen av og med en tydelig progresjon. Dessverre er det få snarveier til kunnskap.

Ukraina

Feil om narrativ

Feil i Birgit Brock-Utne sitt narrativ i Klassekampen 9. september. Ho skriv «Det var et vilkår både fra USA, UK og Russland at Ukraina ga opp sine atomvåpen for å bli en eget stat, som også kunne bli medlem i FN.» Dette stemmer ikkje for Ukraina har vore medlem i Dei sameinte nasjonane sidan 24. oktober 1945, til liks med både Russland og Belarus.