Rødt har delt denne artikkelen med deg.

Rødt har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVelferd

Fremskritts­par­tiet og de uføre

Hva mener Fremskrittspartiet når partiet på side 119 i sitt partiprogram skriver at «ingen under 40 skal gis varig uførestønad, med mindre det er helt åpenbart at de aldri vil kunne delta i arbeidslivet»?

Hva mente de da de i fjor vår i Stortinget under behandlingen av arbeidsmarkedsmeldingen (Innst. 40S 2024-2025) foreslo nye kriterier for uføretrygd, «der det som hovedregel skal være jevnlig behovsprøving, samt at ingen under 40 skal bli varig ufør»?

Det er ikke godt å bli klok på, særlig ikke etter å ha lest stortingsrepresentant Julia Brännström Nordtugs forsøk på oppklaring i Klassekampen 31. august. Nordtug hevder at selv om ingen under 40 skal bli varig uføre, så betyr ikke det at trygden skal rives ut av hendene på syke mennesker. Men hun har ingen svar på hva slags inntektssikring uføre under 40 skal få i stedet for varig uføretrygd. Hvorfor har ikke Frp svaret på dette klart før de foreslår å ta den varige uføretrygden fra alle under 40?

«Frp har lite å være stolte av når det gjelder trygde­politikk»

Et svar kan være midlertidig uføretrygd (arbeidsavklaringspenger, som det heter). Det vil i så fall bety at svært syke mennesker vil måtte søke uføretrygd på ny og på ny – i alle fall fram til de er 40, og kanskje livet ut. Vil en slik ordning være økonomisk dårligere enn uføretrygd? Vil den innebære aktivitetsplikt eller meldekort, slik dagens AAP gjør? Frp har ingen svar. Men jeg tør i alle fall våge meg på følgende spådom: En slik midlertidig uføretrygd, med økte krav til søknader og dokumentasjon, vil ikke gjøre folk friskere. Den vil gjøre folk sykere.

Nordtug kan heller ikke svare på hvilke uføre som er så åpenbart uføre at de skal få varig uføretrygd, selv om de er under 40. Ei heller på hvorfor grensen er satt akkurat ved 40 års alder. På Frp-språk er varig uføretrygd det samme som å «gi folk opp». Da vil jeg be Nordtug forklare hvorfor Frp vil «gi opp» alle uføre den dagen de fyller 40. Eller alle dem som er uføre av så åpenbare grunner at de kan få varig inntektssikring allerede fra de fyller 18. Sannheten er at å sikre noen økonomisk trygghet er alt annet enn å gi dem opp.

Frp har lite å være stolte av når det gjelder trygdepolitikk. De var med på å innføre det forhatte karensåret i arbeidsavklaringspengene og kuttet i støtten til uføre med barn sist de satt i regjering. Nå vil de ta fra alle under 40 år varig uføretrygd, og innføre jevnlig behovsprøving som hovedregel for uføre uansett alder (det er i alle fall det de har foreslått i Stortinget, selv om de har problemer med å stå for det etterpå).

Nordtug og jeg deler engasjementet for å hjelpe flere uføre tilbake til jobb. Men Frp og Rødt skiller lag når det gjelder bruken av pisk for å motivere syke mennesker til å arbeide. Vi tror ikke at noen kommer nærmere arbeidslivet av å miste varig inntektssikring, eller av å bli tvunget til å bevise at de fremdeles er syke om og om og om igjen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Den internasjonale straffedomstolen

Seier mot sanksjoner

Mens USA med full kraft angriper Den internasjonale straffedomstolen, ICC, og vår regjering svikter, har organisasjonene DAWN og Taxpayers Alliance Against Genocide (TAAG) så langt fått medhold i en føderal domstol i New York i sin sak mot USAs ICC-sanksjoner. Domstolen har midlertidig forbudt amerikanske myndigheter å straffe organisasjonene for å sende bevismateriale til ICC eller samarbeide med sanksjonerte palestinske grupper og FNs spesialrapportør Francesca Albanese. Kjennelsen setter grenser for presidentmakten. Den slår fast at sanksjonene sannsynligvis krenker organisasjonenes grunnlovsfestede ytringsfrihet. Og beskytter deres adgang til å samarbeide med ICC. Et godt tegn, på at amerikanske domstoler fortsatt kan sette grenser for myndighetenes angrep på internasjonal rettsforfølgelse. Domstolen satte ikke hele sanksjonsordningen til side. Men den midlertidige avgjørelsen er så vel prinsipielt som praktisk en viktig seier for ytringsfrihet, rettssikkerhet og kampen mot straffrihet.

Oljefondet

Nestleder i Oslo Høyre: «Gå tilbake til bunad og boller»

I Klassekampen 17. oktober viser Oslo Arbeiderparti sitt sanne ansikt. Hvilken side av Arbeiderpartiet som vinner frem i sikkerhetspolitikken i årene som kommer, bør bekymre det norske folk. Den dagen Stoltenbergs trer ut av norsk politikk, kan en demning i Arbeiderpartiet sprekke. Venstresiden i Ap, som er sterkt representert i Oslo, bør holdes så langt som overhodet mulig unna Norges sikkerhetspolitikk. Atomvåpenparaplyen i Nato er, lik det eller ikke, en essensiell del av vår sikkerhet. Er det ikke da merkelig, og feigt, å fordømme investeringer i den samme teknologien? En sterk forsvarsindustri blant Norges allierte er avgjørende for vår sikkerhet. Marthe Scharning Lund sier at «verden trenger ikke et nytt atomvåpenkappløp» og at vi ikke kan «investere i vår egen utslettelse».

Klima

Uansvarlig av Vassnes

Bjørn Vassnes stiller i Klassekampen 15. oktober spørsmål om det grønne skiftet er et blindspor. Eirik Skattum har skrevet en god kommentar 19. oktober med spesiell vekt på utviklingen i India og Kina. Jeg er enig hans kritikk, men har noe å legge til. Administrerende direktør i Det internasjonale energibyrået, Fatih Birol, hevder det motsatte av Vassnes. I FN i september sa han at i mange år har vi hatt tre muligheter når vi skulle velge energi: Best mulig energisikkerhet, den økonomisk gunstigste eller den reneste energien? Nå for første gang, kan en vi væres nærme å oppnå alle målene med ett valg. Vassnes gjør seg til talsmann for befolkningen i fattige land og mener de trenger fossil energi.