Ein av forteljarane i Gunnhild Øyehaugs nye novellesamling «Elskarane mine» er prisvinnar. Det vil seie, når novella opnar, har ho enno ikkje vunne prisen, men ho er nominert, og sidan ho gruar seg for eventuelt å måtte ta imot prisen, har ho sett seg til i eit karnappvindauge i slottet sitt oppe i det skotske høglandet for å førebu seg med «Mine priser» av Thomas Bernhard. Forteljaren er ikkje forfattar, men arving og eigar av ein såpefabrikk, og prisen ho er nominert til, er den grøne, globale såpeprisen.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
