Det er bra vi er sammen om dette. Vi går alle ned med denne skuta, sier Sondre Lerche.
Ansvaret ser ut til å tynge juryen en smule da Klassekampen møter dem. Sommeren er gått, og tre solkyssede jurymedlemmer skal for alvor gripe fatt på sesongens siste oppgave: kåre de beste norske låtene sluppet etter 1. januar 2000.
Skal vi tro en litt nervøs, men lattermild Sondre Lerche, kan det bli deres undergang.
– Jeg har litt høy puls, sier Susanna Wallumrød.
Hun har nettopp strøket flere låter fra lista i juryens fellesdokument. Da Klassekampen møter dem, har de allerede lyttet, diskutert og revet seg i håret i timevis – og 20 av 25 låter er spikret.
Stadig har de fyldige regneark foran seg, bestående av egne og andres innspill, ikke minst et stort antall sendt inn fra Klassekampens lesere.
– Det er mange låter som akkurat faller utenfor, sier Sandeep Singh.
– Det blir som en lek, men det er jo alvor, sier Lerche.
Tross i en liten dose ærefrykt strør trioen om seg med godord – blant kandidatene er det både uimotståelige perler, ikoniske klassikere og låter som får juryen til å slå ut med armene og utbryte: «For en tid!»
Til slutt kommer de også fram til en endelig liste, og med det kan Klassekampen presentere juryens kåring: Her er århundrets beste norske låter.
25. Gubpede böötim
Marja Mortensson & Daniel Herskedal, 2019
Singh: Marja Mortensson er en av de sterkeste fra sin generasjon når det kommer til samisk musikk, her sammen med Daniel Herskedal. Det er rett og slett to fantastiske musikere som boltrer seg. Det er en nærmest filmatisk opplevelse å høre på noe som beveger deg på en så åndelig måte.
Wallumrød: Det føles som overjordisk musikk. Marja Mortensson synger også helt fantastisk. Melodi og tekst, lyden av teksten, men også meningen er limt sammen i en fusjon som oppleves som helstøpt. Helt magisk.
24. Glir forbi
Jaa9 & OnklP, 2009
Lerche: Denne melankolske, litt world-weary låta fanger følelsen av å være på utsida av fellesskapet på en nydelig måte: Alle andre er på jobb, får kjæreste og framgang i livet, men selv blir man stående igjen på perrongen og se toget gå. Det er et tema som bare er blitt tydeligere siden den gang, med større forskjeller i samfunnet. Det er ikke sikkert Jaa9 og OnklP tenkte på forskjellssamfunnet da, men jeg synes at låta, i tillegg til å være jævlig fet, også er dypsindig.
Singh: Det var første gang man hørte tøysegutta fra Dirty Oppland ta innover seg et alvor. De var kanskje 25–26 år gamle da den kom, en godt voksen alder i rapsammenheng. De føler seg forbigått av alle rundt seg som får seg dame, fast jobb, hus og bil, mens man selv henger igjen og er en bajas. Sårbart! Da låta kom, tenkte jeg: Wow, nå er norsk rap blitt en sjanger der man kan eldes med stil.
23. Jeg akselererer
Hayeminol, 2026
Lerche: Denne låta er en over ti minutter lang reise – det er flere sanger i én. Det er en sjenerøs komposisjon, som bærer bud om en enorm kapasitet som band og låtskrivere. Det er et overflødighetshorn av formuleringsglede.
Singh: Det er en av de yngste og lengste låtene på lista. Den smeller.
Wallumrød: Teksten er vilt bra, den setter ord på følelsen av at livet suser lynraskt forbi mens vi forsøker å fange og forstørre hvert øyeblikk.
22. Spleiselag/Waldorfsalat
Tønes, 2021
Wallumrød: Tønes skriver om ting man kjenner seg igjen i, selv om det er veldig spesifikt med denne waldorfsalaten, hehe, så er det kanskje nettopp den tvisten i dramaet som gjør at låta stikker seg ut.
Lerche: Det lokale blir universelt. Det er sykt vittig og bitende samtidig. Det er «billige» vittigheter som egentlig lodder dype følelser. Når latteren stilner, skjønner du at vitsen aller mest handlet om å sette en liten kniv i hjertet. Og Tønes er en fascinerende artist – en nasjonal byoriginal.
21. Himmelen
Fjorden Baby!, 2011
Lerche: «Himmelen» er Bergens «Don’t Look Back in Anger». Der skrev Fjorden Baby! sin evige låt. Det er en skjønn, gladtrist sang. Den har storhet ved seg, men også undring og sorg – den passer til både bryllup og begravelse. Anslaget er magisk: «Vi e bare en fortelling». Det er også låta som kanskje best oppsummerer epoken der musikk på bergensk av unge bergensere ble veldig viktig.
Singh: Jeg hadde aldri vært i Bergen i 2011, men jeg fikk med meg den. Fjorden Baby! har en ekstremt sterk katalog, og jeg skulle ønske flere hadde fått dem med seg.
20. Malaika
Arif Murakami feat. Musti, 2019
Singh: Dette er like mye en hyllest til mor som det er en produksjonsbragd av norsk gospel og rap. For de fleste var dette introduksjonen til Musti, og ikke minst viser den Arifs såre og hyggelige side. Den har en barnlig og litt naiv inderlighet som blir veldig mektig i dette arrangementet.
Lerche: Arif er flink til å hente fram fra minnet veldig distinkte bilder fra oppveksten. Det er en utrolig varme i denne låta – en detaljrikdom og inderlighet som er vakker og frisk.
19. Krokodilletårer
Cezinando, 2020
Singh: Cezinando har en av de desidert sterkeste pennene i sin generasjon. Han har funnet en måte å gjøre rap til popmusikk uten å inngå noen særlige kompromisser. Han kan lage låter som treffer folkesjela, og han kan også gjøre det totalt motsatte og bare gi faen. «Krokodilletårer» er et sted imellom. Den treffer the sweet spots.
Lerche: Jeg leste tekstene før jeg hørte låtene hans, for jeg satt i komiteen i Spellemann i 2016, da Cezinando vant prisen for Årets tekstforfatter. Jeg hadde ikke fått med meg hvem han var, men selv på papiret var det sånn: Hva er dette for noe? Alt annet fadet.
18. Jævlig lei
Kaja Gunnufsen, 2014
Wallumrød: Kaja er en fantastisk låtskriver. Hun og låta «Jævlig lei» har vært med på å redefinere musikk på norsk, gjennom en herlig frisk og sår snert.
Singh: Vi hadde vel fullblods lættis i alle fall tre ganger i løpet av den låta. Den er skrevet med pennen til en standupkomiker – og sunget med stemmen til en usikker 17 år gammel jente, som bare har jævlig greie på ting.
Lerche: Låta er vittig og trist – du ler eller gråter hvert tiende sekund. Den er litt uimotståelig.
17. Heute ist mein Tag
Honningbarna, 2024
Singh: Denne låta representerer alle sidene man elsker ved Honningbarna: Det er tekstlig syrlighet, dansbart, og trommespillet er så tight og deilig. De er alltid underholdende, men dette er også jævlig bra arrangert og produsert.
Lerche. Det er vittig og ekstremt presist. Teksten er fantastisk. De er et band med oppadstigende kurve: Selv om de har holdt på ganske lenge, kommer det fremdeles nye momenter. Dette er egentlig en urrockelåt, samtidig som den låter moderne.
16. Oro jáska beana
The BlackSheeps, 2009
Wallumrød: Fy søren, dette er en kul låt – og historien om hunden Kamilla er veldig morsom.
Lerche: Ja, det er en hit for the ages, og den fremdeles så frisk. Det er gøy med samlende sanger – denne er eksplosiv og inspirert, på både samisk og norsk og laget av et barnerockeband. Da jeg hørte den igjen, tenkte jeg at det hørtes ut som noe fra den første Arctic Monkeys-plata. Det spruter godt av disse greiene.
15. Du gråter så store tåra
Ane Brun, 2011
Lerche: Jeg har lenge tenkt at dette er en tradisjonell sang, en salme, noe som tilhører fellesskapet. Jeg er ganske imponert og begeistret over at dette er en original. Den er nydelig, en trøstesang.
Wallumrød: Låta har enorm nerve og nærhet, både i framføring og innhold. Den sier noe om Ane Bruns helt formidable evner som låtskriver, og også som stayer.
14. Utadæsjælåpplevelse
Folk & Røvere og Ravi, 2002
Singh: Den kom da jeg gikk første året på videregående. Det var en banger da, men en hjemmesnekret video som gikk sine runder på Swish. Det var gøy å høre en norsk trip hop-ete låt med tullerap. Man skulle likevel ikke tro at den ble så tidløs og skulle leve så lenge. Den er blitt revitalisert, og det er deilig å se. Det er en klassiker.
Wallumrød: Det var catchy som bare det, så rart – hva er dette her for noe? Det var utrolig gøy å høre den igjen.
13. Store Lillebjørn
Jonas Alaska, 2024
Lerche: Denne låta ble hans portal inn å lage en plate på norsk. Han skrev den bare en dag eller to etter at Lillebjørn Nilsen døde, og han ga ut demoversjonen bare en uke etterpå – demoversjonen er helt eksepsjonell. Det er en av sangene i moderne norsk historie som har rørt meg og imponert meg mest. Det er en eksepsjonell reaksjon på noe hele landet delte, formulert på en måte som løfter hele Jonas’ kunstnerskap til et nytt nivå. Det er et kunstnerportrett i Lillebjørns ånd.
12. Vondt i hjertet
Razika, 2011
Lerche: Razika må nok bare forsone seg med at det blir «Vondt i hjertet», selv om de har mange sterke låter. Den oppsummerer en tid og et øyeblikk. Det er en låt som både kunne vunnet Melodi Grand Prix og vært årets låt i Pitchfork, liksom – den er et blinkskudd.
Singh: Dette er den første låta som dukker opp når jeg tenker på Razika, men det er også en av de første låtene som dukker opp når jeg tenker på Bergen. Det var en av låtene som gjorde at resten av Norge tenkte: Ah, kanskje vi ikke skal hate Bergen så mye?
Lerche: Og så lagde Razika «Oslo», bare for å fremmedgjøre dem igjen.
11. Vuoi vuoi mu
Mari Boine, 2006
Wallumrød: Den har et utrolig driv og energi – det er Mari Boine på sitt beste, rein naturkraft i lyd og tematikk. Boine lager ei bru inn i det hinsidige med musikken sin.
Singh: Den er et pulserende anthem fra hennes mest lekne, morsomme og produktive periode. Hver stavelse kiler i ryggraden.
10. Alle snakker sant
Siri Nilsen, 2011
Singh: Tittelsporet på «Alle snakker sant» viste på mange måter en ung generasjon at det går an å lage fengende låter på norsk. Dette er en låt som bosetter seg i hodet mitt. Om jeg hører den, nynner jeg på den i en uke. Det er et utrolig godt arrangement, og Siri Nilsen er en strålende forteller.
Wallumrød: Låta er et bevis på at visepoplåter kan låte friskt. Den er veldig fengende. Vi savner deg, Siri!
9. Ruinbyen
Ole Paus & Bent Sæther, Hans Magnus Ryan, Thomas Järmyr og Reine Fiske, 2020
Lerche: Denne låta er som en 13 minutter lang film, utgitt på en stor plate – som ble Ole Paus’ siste før han døde. «Ruinbyen» er en absurd sterk sang på vei ut døra. Det musikalske samarbeidet med Motorpsycho danner et større backdrop, som gjør Paus til en enda mer mytisk forteller.
Singh: Det er en mektig svanesang. Hvis du ikke har tid til å se en hel westernfilm, bare lukk igjen øya og ha dette på headsettet.
8. 5 fine frøkner
Gabrielle, 2014
Lerche: Banger of the century. Gabrielles katalog er rik, men «5 fine frøkner» står som en påle. Den er superfrekk, og den føltes som en left turn da den kom. Her er det en som mener business.
«Banger of the century. ‘5 fine frøkner’ står som en påle.»
— Sondre Lerche
Singh: Jeg blir ei 22 år gammel jente når jeg hører denne låta. Gabrielle gjør det samme med denne som Michael Jackson gjorde med «Don’t Stop ‘Til You Get Enough»: Dansegulvet har tømt seg, hvordan skal du få dem tilbake? Sett på «5 fine frøkner». I denne låta har hun hipp hop-attitude, men det er også en houselåt med garage-preg. Det forventa jeg ikke fra Gabrielle – jeg forventa heller ikke at dette skulle bli en hit i Sverige.
7. Floden
Bjørn Eidsvåg og Elvira Nikolaisen, 2006
Lerche: Når skal du omfavne, og når skal du kjempe imot det som er felleseie? Jeg har gått gjennom en reise med denne sangen fra den kom ut til nå. Plutselig ble jeg voksen og så at låta har noen udiskutable kvaliteter: «Korfor, korfor?»
Singh: Jeg mener at «vasse i sivet» var den opprinnelige Tix-linja. Det er rett og slett tre ikoniske ord.
6. Basert på en sann historie
Frida Ånnevik, 2017
Lerche: Låtskrivermessig har Frida Ånnevik en av de rikeste moderne katalogene. Hun er en klar kandidat, og det er vanskelig å finne låta som representerer alt i ett. Men dette er en helt fantastisk og egentlig veldig politisk sang, samtidig som den også er utrolig vakker og ikke-unnvikende. Her har du en som veier hvert ord. Hun har en språklig presisjon og økonomi som er helt utrolig.
Wallumrød: Den har en veldig god tekst og nydelige harmonier som er veldig «fridask». Denne låta er superb låtskriverkunst.
5. E du nord
Kari Bremnes, 2012
Singh: Det føles som at denne låta har vært med hele livet. Den er hinsides tid, hinsides kalenderår.
Lerche: Vi var litt forbauset over at det ikke er en eldre sang – den har gått inn i den moderne folkesalmeboka, men låta er bare fra 2012. Bremnes er selvskreven som artist og låtskriver. Denne sangen har noe som vi trenger som nasjon i bortfallet av monokulturen: Den er samlende, den greier å cut the crap.
Wallumrød: Låta gir veldig klare bilder, enten det er i form av en stemning eller en historie. Bremnes maler.
4. Rett opp og ned
Lars Vaular, 2010
Wallumrød: Denne låta er en hinsides banger. Den er herlig frekk.
Singh: Den er ikonisk. Det er mange som har forsøkt å etterlikne låta og gjøre sin egen rap-klubb-banger, men det er ingen som helt har klart å måle seg med far. Det er en vanskelig katalog å plukke fra, men sorry, Lars, dette er din «Take On Me».
3. Dagane
Odd Nordstoga, 2006
Wallumrød: Det er en sykt nydelig låt. Historien bare bretter seg ut i lag på lag, og musikken likeså. En sånn låt som det føles som alltid har eksistert – den bare er.
Lerche: Det begynner i det små, og så blir det et kitchen sink drama. Odd Nordstoga er en rik og mangfoldig låtskriver, og det kom inn mange forslag, men jeg tenkte først på «Dagane». Det er en rørende kjærlighetssang om hverdag og tyngden i ting som skal vare, og den har en eleganse og poesi. Nordstoga er både en god håndverker og en litt romantisk skikkelse – han har lune, flotte, folkelige sanger, men han har også flere sider. Det er noe utrolig vakkert og utleverende med «Dagane». Den representerer dybden i låtskrivingen hans.
Singh: Bredden hans er udiskutabel, men han er mer enn det. Nordstoga er også en av de som har stått i det norske i en tid det ikke var kult å gjøre det.
2. Lett å være rebell i kjellerleiligheten din
Karpe, 2016
Singh: Denne låta ble et paradigmeskifte i hvordan Karpe ble sett på. Med denne reiv de av seg rollemodelluniformen sin, hvor de skulle være en slags generisk rollemodell for folk flest. Her er de kjeftende og konfronterende. Det er nok mange som fikk øynene opp for hvordan minoriteter føler seg i møte med det norske storsamfunnet gjennom denne låta: «Er det du som skal med dattera mi på kino?», «Er det dette skattepenga mine går til?». Karpe turte å gjøre seg upopulære – før dette skulle politikken maskeres i spiselige former og ha en litt ukontroversiell estetikk. Her er det skrikete, bittert, mye følelser. Det er rett og slett et Karpe før og etter «Rebell».
Wallumrød: Denne låta er rå og berører sterkt. Fyttikatta for et mesterstykke.
Lerche: Den var en knyttneve da den kom, og den er fortsatt høyst aktuell.
1. Slutte og byne
Valkyrien Allstars, 2020
Wallumrød: Dette er en spydspiss i Valkyriens katalog, og den plata markerte et skille. Hvordan fraseringene og rytmikken er skrudd sammen – det er helt eget og genialt. Teksten rommer så fantastisk mye på en svært presis måte: hvordan det er å være menneske og hva vi baler med, presentert i en personlig historie som får meg til å gråte og le, hver gang. Og det groover! Hjelpes som det svinger.
Singh: Rap er alltid blitt gjøglet med i revyform, og det finnes mye rap av folk som ikke kan rappe. Men du hører at Tuva Syvertsen forstår rap. Hun er en rapper, hun har forstått håndverket.
Lerche: Hun kopler det med eldgamle tradisjoner fra slåtter og folkemusikk, som viser at det er kort vei mellom de ulike måtene å dikte og rime på. I denne låta hører du at bandet er én organisme i både skrivingen og spillingen, at de jobber sammen i alt, med den vanvittige krafta i Tuva Syvertsen på topp. Dette er blitt en signaturlåt for dem, og kanskje representerer den også et vendepunkt i deres låtskriving. Jeg synes den er helt suveren.
Personlige favoritter som ikke nådde topplista:
Finn bikkjen!
Casiokids, 2010
Valgt av Sondre Lerche: – Denne låta var med i diskusjonen om topp 25, og jeg mener kanskje at den skulle vært med. «Finn bikkjen!» er en ikonisk låt fra et internasjonalt elektronisk band med et helt eget språk i musikken. Det er naivistisk og barnlig, men også mystisk. Jeg synes de kunne fortjent mer anerkjennelse for at de synger på norsk, og måten de bruker språket på. Casiokids spilte ofte i USA da jeg bodde der, og jeg har sett et konsertlokale på Manhattan eksplodere til «Finn bikkjen!» – folk synger med fonetisk etter beste evne. Det er imponerende. «Finn bikkjen!» er et fenomen av en låt.
Det kunne begynt å brenne
Store P, 2018
Valgt av Sandeep Singh:
– Dette er en singel Store P droppet i 2018. Den er ikke på noen av albumene hans, men jeg skulle ønske at den var det. Den er blitt et fast sommermøbel for meg – jeg har spilt den på repeat hver sommer siden den kom. Jeg mener helt og holdent at Store P har Norges sterkeste diskografi innen rap. Denne låta handler, som ofte med Store Ps låter, om å være både borte og til stede på samme tid – og å akseptere det: «Det kunne begynt å brenne/ Hadde isje brydd meg, haddisje brydd meg». Eksistensen er tåkete og abstrakt, men man kan likevel sette pris på den sanselige opplevelsen tilværelsen er.
Evigheten nærmer seg
Daniela Reyes, 2026
Valgt av Susanna Wallumrød:
– Daniela Reyes er en supertalentfull låtskriver, og det er flere låter fra hennes katalog som utmerker seg, men «Evigheten nærmer seg» er bare helt inn til beinet presis – så presis at det gjør vondt. Låta er ikke mer enn et par minutter lang, men rommer mye. Det er mellommenneskelige, sårbare temaer som gjennomsyrer Danielas tekster. Hun er flink til å sette ord på hvordan det er å være menneske, uten at tekstene hennes konkluderer. Sånn er det også med «Evigheten nærmer seg». Den må folk høre.
