Når ordet «narrativ» brukes på norsk, er det all grunn til å spisse ørene. Særlig når noen hevder at de ikke deler det. Som Birgit Brock-Utne i Klassekampen 3. september. Jeg foretrekker «fortelling». Det ligger nærmere opp til ord som «diktning» og «fantasi».
Allerede abonnent? Logg inn
Gro Byrkjeland beskylder meg 26. august for å «spreie anti-ukrainske påstandar»: «I motsetnad til Rønsen, seier statsminister Jonas Gahr Støre … at Russland ikkje har skruplar når det gjeld å skilje mellom sivile og militære formål.» En merkelig påstand, når utgangspunktet er min observasjon om at «både angriper og forsvarer ser ut til å ha mista av syne forskjellen på sivile og militære mål». Ukraina angriper nå mål langt inn i Russland. Zelenskyjs droner har ramma Wildberries’ lagre i Moskva og St. Petersburg. Wildberries kalles ofte «Russlands Amazon» – en gedigen netthandel av klær, sko og så videre, med 48.000 ansatte som ifølge Wikipedia behandler 750.000 ordre om dagen. Etter et angrep 22.
Arild RønsenI 2025 avslørte NRK at norske våpen frå Nammo er blitt brukt mot palestinarane på Gaza. No ønsker regjeringa å verne norsk våpenindustri mot openheitslova. Midt i sumarferien publiserte regjeringa eit høyringsforslag om unntak frå openheitslova med høyringsfrist 30. september 2026. I forslaget ønsker ein å «tydeleggjere forholdet» mellom openheitslova og eksportkontrolloven. I klartekst vil den føreslådde forskriftsendringa fjerne høve til å bruke openheitslova for innsyn i eventuelle brot på våre folkerettslege pliktar gjort av norsk våpenindustri. Openheitslova er i dag eit viktig verktøy, som gir alle nordmenn høve til å etterspørja aktsemdvurderingar frå norske bedrifter. I desse aktsemdvurderingane må bedrifter svare for deira aktivitet, inkludert direkte tilknytte leverandørkjeder og forretningspartnarar, og greie ut om korleis denne aktiviteten påverkar menneskerettane og anstendige arbeidsforhold. Ufullstendige eller forsinka svar kan klagast på til Forbrukertilsynet som kan ileggja gebyr. Eksportkontrolloven for eksport av forsvarsmateriell er diametralt motsett av openheitslova og har streng teieplikt.
Nils Norman HaukåsI kronikken «Krigen mot leken» i Klassekampen denne uka påstås det at lærere stilles i en umulig skvis med «mer fag og mer lek samtidig». Men det finnes et fag som har leken i sin kjerne, men som har havnet utenfor fag- og timefordelingen, og som over tid har fått en nærmest usynlig posisjon i det norske skolesystemet: drama- og teaterfaget. Gjennom drama- og teaterundervisning får barn og unge lære og utvikle seg gjennom lek, forestillingsevne og som-om aktiviteter i tenkte situasjoner. Det kan være rollelek på småtrinnet. Eller det kan være å gjøre et tema, en bok, en fortelling levende. I motsetning til i den frie leken, har læreren en tydelig rolle i drama- og teaterundervisningen. Læreren planlegger, setter mål og rammer for aktiviteten. Hvor faste rammene for opplegget er, vil variere. I drama- og teatertimer er læreren med på å skape lekeverdener, lek med roller, fiksjon og handling, som hele klassen blir med inn i. Alle får være med.
Kari Strand og Marte Liset