I et innlegg i Klassekampen 1. september retter Rolv Mjaaseth kritikk mot Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og stiller særlig spørsmål ved sakkyndiges vurderinger.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Debatt
Uføretrygd
Trygd skal hjelpe, ikke komplisere tilværelsen
Fremskrittspartiets Julia Nordtug presiserer i Klassekampen 31. august om uføretrygd: «Frp vil ha et sikkerhetsnett som fanger mennesker når de faller fra. Men det skal ikke være et bur som ingen kommer seg ut av.» Dette må kunne oppnås ved at yngre og eldre uføretrygdede mennesker som ønsker det, skal ha rett til fortsatt helsemessig rehabilitering, Navs hjelp til ny sysselsetting eller utdannelse i eget tempo. I dag blir man ofte parkert av det offentlige ved uføretrygd. En slik rettighet vil være mer målrettet enn stadig å revurdere alle unge uføretrygdedes trygdestatus, noe som vil medføre økonomisk utrygghet for den enkelte. Rimelig økonomisk trygghet er en forutsetning for at mennesker skal kunne utnytte sitt potensial.
Randi RosenqvistHarald v (1937-2026)
Døråpneren Sonja
Da Kong Haakon nylig holdt minnetalen over sin far, var et av de sterkeste øyeblikkene da han selv ble tydelig rørt og sa: «Gratulerer med dagen, kjære mamma.» Kong Harald og dronning Sonja skulle ha feiret sin 58. bryllupsdag den dagen, 29. august. De møtte hverandre i 1959 og ventet i ni år på å få hverandre, før de fikk nesten seks tiår som mann og kone. Det fikk meg til å tenke på dronning Sonja – og på et møte med henne som jeg tror har fått større historisk betydning enn mange var klar over da det fant sted. Våren 2009 fikk jeg ansvaret for en utstilling i Islamic Cultural Centre (ICC) i Oslo. Målet var å åpne moskeen mot storsamfunnet og vise sider ved islam og muslimsk kultur som sjelden fikk plass i offentligheten. Med dronning Sonjas sterke interesse for kunst og kultur tok jeg initiativ til å invitere henne.
Arshad JamilDen internasjonale straffedomstolen
Spørsmål til Kravik
Til Klassekampen 2. september sier statssekretær i Utenriksdepartementet, Andreas Motzfeldt Kravik, at regjeringen er «ekstremt kritisk» til at USA griper inn i prosessen frem mot valget av nye ICC-dommere i desember. Valget skjer på årsmøtet for landene som er med i ICC. USA har innført sanksjoner mot Abdoulaye Seye, Senegals kandidat til dommervervet. Kravik mener det er et forsøk på å påvirke valget. Sanksjonene er åpenbart egnet til å svekke kandidaturet hans. Marco Rubio har sagt at USAs sanksjonskampanje skal fortsette til ICC er gjort ute av stand til det han omtaler som å «true amerikansk suverenitet». Hva vil Norge konkret gjøre for å hindre at USA påvirker dommervalget gjennom sanksjonene? Vil Norge arbeide for at årsmøtet og dommervalget flyttes fra New York til Haag? Når vertslandet har sanksjonert én av kandidatene, blir det vanskelig å gjennomføre valget på like vilkår. Vil Norge også arbeide for å begrense virkningene av de amerikanske sanksjonene i Europa? EU har en egen blokkeringsforordning som skal beskytte europeiske selskaper og borgere mot utenlandske sanksjoner. Vil Norge be EU om å la den omfatte USAs sanksjoner mot ICC? Vil regjeringen dessuten vurdere en norsk blokkeringslov etter samme modell – en lov som hindrer norske banker og selskaper i å følge de amerikanske sanksjonene i Norge? Hvorfor skal amerikanske sanksjoner få virkning her når Norge selv ikke har sluttet seg til dem? Vil Norge, slik Coalition for the International Criminal Court (CICC) har foreslått, bidra til at ICC fortsatt får tilgang til banktjenester, betalingsløsninger, IT og andre nødvendige tjenester når private selskaper trekker seg av frykt for amerikanske reaksjoner? Når regjeringen sier den er «ekstremt kritisk» til det USA gjør, må det forventes at UD også svarer på hva Norge konkret vil gjøre med det.
Jan Borgen