DebattHarald v (1937–2026)

Norge for alle

Gud, Allah, Altet og ­Ingenting: Kong Harald på talerstolen i Dronningparken i 2016. Foto: Lise Åserud, NTBGud, Allah, Altet og ­Ingenting: Kong Harald på talerstolen i Dronningparken i 2016. Foto: Lise Åserud, NTB

Jeg hadde ikke ventet en slik reaksjon, fredag morgen på kontoret, da jeg så nyheten at Kong Harald V var død. En plutselig klump i halsen, tårefylte øyne og en stemme som ville ha sprukket umiddelbart hvis jeg hadde prøvd å si noe. Sorgen kom så uventet, og åpenbart hadde kongen vært viktig for meg, til tross for at jeg aldri hadde møtt ham.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Smartbriller

Tekno­lo­gien er ikke fienden

Flere politikere og samfunnsdebattanter sier at digitaliseringen har gått for langt og for fort. Vi hører det i debatter om skole, skjermbruk, sosiale medier, kunstig intelligens og nå også om KI-smartbriller. Ja, barn trenger bøker, fysisk aktivitet, konsentrasjon, håndskrift og samtaler ansikt til ansikt. Kunstig intelligens utfordrer etablerte læringsformer. Sosiale medier påvirker vår oppmerksomhet. Personvern utfordres av teknologi som samler inn stadig mer informasjon om oss. Problemet er etter mitt syn et annet: at politikk, regulering, kompetanseutvikling og samfunnsinstitusjoner ikke alltid har klart å holde tritt med utviklingen. Det er ikke noe nytt. Da den industrielle revolusjonen endret arbeidslivet, skapte den både velferd og store sosiale problemer.

Kongehuset

Kjetterske tankar ved edsav­legging

Kva hadde vi diskutert siste veka om likestillinga hadde kome tidlegare til fedrelandet og kongedømet? Da ville edsavlegginga i dag gjeve oss Märtha Louise som monark (Dronning) med ein sjaman som prinsgemal. Dette er ein såkalla kontrafaktisk hypotese. Det faktiske er det at Haakon vart tronfølgjar. Han har skikka seg vel, men ved vurdering av samfunnsmessige konsekvensar er vi avhengig av å tenke gjennom det kontrafaktiske, ein variant av det økonomar kallar alternativkostnaden. Kva ville alternativkostnaden ha vore med englefjør og sjamanisme i kongehuset? Mímir Kristjánsson skreiv på Facebook: «Prinsipielt er det i mine øyne umulig å være noe annet enn republikaner. Men det norske kongehuset har gjort det umulig å være republikaner i Norge». Denne utsegna gav oss ein uvanleg allianse mellom han og Kjetil Rolness. Rolness sa seg samd.

Atomvåpen

Hvordan oppnår vi en atomvå­penfri verden?

Hans Ebbing takker meg i Klassekampen 29. august for at jeg har klargjort «hvorfor medlemmer av Nei til Atomvåpen ikke bør ha kontakt med representanter for verdens største atommakt, Russland». Vi sier ikke nei til kontakt, men vi er skeptiske til å besøke politikere som er sanksjonerte for sitt medansvar for krigen i Ukraina. Heller enn at vi klarer å overbevise slike folk, risikerer vi å bli misbrukt i deres propaganda. Da kan vi framstå som støttespillere til regimet og deres fengsling av krigsmotstandere og andre opposisjonelle. De fleste andre organisasjoner er vant med å lage en risikoanalyse før de inngir seg på samarbeid med den russiske ambassaden om slike samtaler. Vi har vedtatt retningslinjer som skal hindre at ukrainere som sloss for landet sitt, og fredsinnstilte russere, skal tro at vi er på det russiske regimets side, og ikke deres. «Med en slik motstand mot atomvåpen [ …] er det ingen fare for at norske velgere skal mobiliseres for at Norge ratifiserer FNs traktat om forbud mot atomvåpen», skriver Ebbing.