Nora Uvsbakk har delt denne artikkelen med deg.

Nora Uvsbakk har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSexkjøpsloven

Riksdagsvalg og sexkjøpslov

13. september er det riksdagsvalg i Sverige.

Sverige har i snart tretti år hatt en sexkjøpslov, først ti år seinere fikk Island og Norge en liknende lov, hvor kjøp av sex er kriminalisert, men ikke salg av sex.

Fra norske stortingsvalg er vi kjent med at sexkjøpsloven er et prioritert politisk tema for partier. Partier som Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har valgløfter om at loven skal skrotes, det vil si avkriminalisering og legalisering.

Situasjonen i Sverige er helt annerledes. Simon Häggström skriver på Facebook: «Det er få spørsmål der samtlige åtte riksdagspartier faktisk er overens. Sexkjøpsloven er et unntak.»

De fleste partiene i Sverige forsvarer den sexkjøpsloven og ser prostitusjon som et uttrykk for utsatthet og utnytting og ikke som vanlig arbeid. Det svenske magasinet Konkret gir denne kjappe gjennomgangen (forkortet):

Socialdemokraterna vil styrke arbeidet mot prostitusjon seksuallovbrudd. Moderaterna beskriver prostitusjon og seksuell vold som utnytting og kriminalitet. Kristendemokraterna forsvarer sexkjøpsloven og vil motarbeide prostitusjon. Liberalerna støtter sexkjøpsloven og vil gi økt støtte til dem som vil forlate prostitusjon. Centerpartiet forsvarer sexkjøpsloven og ser prostitusjon som utnytting og ikke som et fritt valg. Vänsterpartiet og Miljöpartiet støtter sexkjøpsloven og ser prostitusjon som et samfunnsproblem, og ikke som et legitimt yrke. Sverigedemokraterna sier ja til sexkjøpslov i Sverige, men vil ikke stemme for dette i EU.

En slik unison samstemthet er ikke situasjonen blant norske partiet. Tar ikke disse norske partiene inn over seg alle av sløringene om sexindustriens utbredelse og omfang i Norge? 13 prosent av norske menn fra alle lag av folket er aktører i sexindustrien og kjøper kvinner. Dette må vi endre på, forsvar sexkjøpsloven.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Harald v (1937-2026)

Til minne om kongen

Du bar en hel nasjon i ditt hjerte. Nå bærer en hel nasjon deg i sitt.

Arkitektur

Aparte arkitektur

Både Bengt Andersen (19. august) og Tor Inge Hjemdal (24. august) reiser spørsmål i Klassekampen om hva er lav arkitektonisk kvalitet. Dette ut fra at flertallet av befolkningen – og arkitekter – mener at lav arkitekturkvalitet er et problem i Norge. Hjemdal avslutter med at vi bør snakke mer om hva vi synes er dårlig, hva slags steder vi ønsker oss og hva vi vil unngå. I de diskusjoner som forhåpentligvis nå kommer, er det særlig ett tema som jeg synes fortjener oppmerksomhet, nemlig stedstilpasning. Etter å ha deltatt i byggebransjen i mange tiår er mitt inntrykk at flertallet av norske arkitekter sterkt prioriterer et mål om at nye bygg først og fremst skal fremstå som nye, moderne og frakoblet eldre omgivelser.

Språk

Kongen er død – leve konjunk­tiven!

Hva har kongen og djevelen til felles? Ikke mye kanskje, bortsett fra konjunktiv. Kong Harald Vs bortgang har blåst liv i et gammelt, innarbeidet uttrykk. Flere medier brukte uttrykket «Kongen er død, leve kongen», anført av Dagbladet, som slo det opp over hele forsiden lørdag 29. august. For en språknerd er det morsomt å se hvordan en nærmest utdødd form som konjunktiv har overlevd i mange stående uttrykk. «Leve kongen» er ikke en infinitiv, selv om formen «leve» sammenfaller med infinitiven «å leve». Men hva uttrykker egentlig konjunktiven i dette tilfellet? Dagbladets fotomontasje illustrerer overgangen fra gammel til ny konge. Formen leve kongen uttrykker med andre ord et ønske eller en bønn.