Nora Uvsbakk har delt denne artikkelen med deg.

Nora Uvsbakk har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSexkjøpsloven

Riksdagsvalg og sexkjøpslov

13. september er det riksdagsvalg i Sverige.

Sverige har i snart tretti år hatt en sexkjøpslov, først ti år seinere fikk Island og Norge en liknende lov, hvor kjøp av sex er kriminalisert, men ikke salg av sex.

Fra norske stortingsvalg er vi kjent med at sexkjøpsloven er et prioritert politisk tema for partier. Partier som Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har valgløfter om at loven skal skrotes, det vil si avkriminalisering og legalisering.

Situasjonen i Sverige er helt annerledes. Simon Häggström skriver på Facebook: «Det er få spørsmål der samtlige åtte riksdagspartier faktisk er overens. Sexkjøpsloven er et unntak.»

De fleste partiene i Sverige forsvarer den sexkjøpsloven og ser prostitusjon som et uttrykk for utsatthet og utnytting og ikke som vanlig arbeid. Det svenske magasinet Konkret gir denne kjappe gjennomgangen (forkortet):

Socialdemokraterna vil styrke arbeidet mot prostitusjon seksuallovbrudd. Moderaterna beskriver prostitusjon og seksuell vold som utnytting og kriminalitet. Kristendemokraterna forsvarer sexkjøpsloven og vil motarbeide prostitusjon. Liberalerna støtter sexkjøpsloven og vil gi økt støtte til dem som vil forlate prostitusjon. Centerpartiet forsvarer sexkjøpsloven og ser prostitusjon som utnytting og ikke som et fritt valg. Vänsterpartiet og Miljöpartiet støtter sexkjøpsloven og ser prostitusjon som et samfunnsproblem, og ikke som et legitimt yrke. Sverigedemokraterna sier ja til sexkjøpslov i Sverige, men vil ikke stemme for dette i EU.

En slik unison samstemthet er ikke situasjonen blant norske partiet. Tar ikke disse norske partiene inn over seg alle av sløringene om sexindustriens utbredelse og omfang i Norge? 13 prosent av norske menn fra alle lag av folket er aktører i sexindustrien og kjøper kvinner. Dette må vi endre på, forsvar sexkjøpsloven.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Litteratur

Redak­sjonelt underslag

I utgangspunktet var «Brødre på Brother» eit bestillingsverk frå forlaget Lord Jim i Kristiansand. Tidleg i vår, då eg sende frå meg manuskriptet, kom dette svaret spontant frå Berit Rickhard: «En stor takk! Vidunderlig vakker tekst». To dagar seinare (9. mai) la ho til: «Ja, jeg ble betatt av teksten din. Kraftfull og vakker. Vemodig og morsom.

Naturvern

Pengene rår – så la oss snakke business

16. september la regjeringa frem en ny rapport om natur og næringsinteresser. Naturen er som regel fritt lende for utbygging hvis næringsinteresser og økte inntekter er i sving. Et interessant, men ikke spesielt overraskende hovedfunn er derfor at tap av natur skader næringsinteresser og utgjør en forretningsrisiko. Det er på et vis innlysende: mennesker står ikke utenfor og ovenfor økosystemer og naturen; vi er en del av dem. Rapporten bør likevel bli den nødvendige nåla for å sprekke regjeringas lille boble – der pengene og business rår. Det er utallige grunner til å bry seg om og ta vare på naturen vår.

Barnevern

Lite tillits­vek­kende

Hvor mange opprørende enkeltsaker og knusende rapporter om barns vanskjebne i våre barnevernsinstitusjoner må fremlegges før det er berettiget å tale om et system i forvitring? For Bufetat-direktørene Ingrid Pelin Berg og Øystein Stokvold må tallet øyensynlig være nesten uendelig. I Klassekampen 22. september gjentar de sin uvederheftige påstand om at min systemkritikk, bredt dokumentert hviler på én enkeltrapport. Mer og mer tyder på at ledelsen i Bufetat, gjennom sin manglende erkjennelse, selv er en del av den alvorlige situasjonen i norsk barnevern. Heldigvis går nå også flere fremtredende politikerne, med tidligere barneminister Kjersti Toppe i spissen, til felts mot de uholdbare tilstandene i barnevernet.